Klagesangene 2 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Guds raseri mot Jerusalem

1-2Se hvordan Herren lar sitt raseri mot Jerusalem, Sions datter, komme over henne. Han kastet Israels skjønnhet ned fra Himmelen til jorden. Da Han var rasende, tenkte Han ikke på paktkisten med budene – den er som en fotskammel. Men denne tenkte Han ikke på i sitt raseri mot Jerusalem. Herren vil la områdene der Israels folk bor, bli ødelagte, for Han har ikke medlidenhet med dem. I sitt raseri lot han byens festninger rives ned. Han har slått dem til jorden. Han har ydmyket kongeriket og hennes fyrster og ledere.

3-5I sitt brennende raseri har Han hogd Israel ned og gjort folkene kraftløse. Han trakk seg tilbake da fienden nærmet seg. Han lot sinnet komme over Israels folk som en brennende flamme. Den fortærte alt rundt omkring. Han står som en fiende. Som en motstander har Han slått i hjel alle de vakre menneskene. I Jerusalem er Hans sinne blitt synlig. Herren er blitt som en fiende. Han har ødelagt Israel. Han har ødelagt borgene. Han har lagt festningene hennes i ruiner. Det har blitt mye sukk og klage.

6-7Han har øvet vold mot sin hytte, som om det var en hage. Han har lagt sitt forsamlingssted i ruiner. Herren har latt de fastsatte høytidene og sabbatene bli glemt i Sion. I sin brennende harme har Han vraket både konge og prest. Herren har forkastet sitt alter, Han har oppgitt sin helligdom. Murene rundt hennes borger har Han overgitt i fiendens hånd. De brukte stemme i Herrens hus, som på dagen for en fastsatt høytid.

8-10Herren satte seg fore å ødelegge muren til Sions datter. Han strakk ut målesnoren. Han dro ikke hånden tilbake fra ødeleggelsen, så derfor lot Han festningsvollen og muren klage. De lå sammen, forfalt. Hennes porter har sunket til jorden. Han har ødelagt og sprengt hennes bommer. Hennes konge og fyrster bor blant folkeslagene. Loven lyder ikke mer, og hennes profeter får ikke noe syn fra Herren. De eldste hos Sions datter sitter på jorden og er stille. De kaster støv på hodet og binder om seg med sekkestrie. Jerusalems jomfruer bøyer hodet til jorden.

11-13Mine øyne tæres bort av tårer. Mitt indre er i opprør. Min galle er utøst på jorden siden mitt folks datter blir knust, siden småbarna og spedbarna ligger kraftløse på torgene i byen. De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» De lå kraftløse som slagne på torgene i byen, de oppga ånden i sine mødres fang. Hvordan skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, så jeg kan trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er mektig som havet. Hvem kan lege deg?

14-17Dine profeter har sett falske og tomme syner for deg. De avslørte ikke din misgjerning, slik at dine bortførte fanger kunne vende tilbake. Nei, byrdene de så for deg, var falske og forførende. Alle som går forbi, slår hendene sammen mot deg. De spotter og rister på hodet over Jerusalems datter: «Er dette den byen som er kalt den fullkomne skjønnheten, hele jordens fryd?» Alle dine fiender gaper mot deg med sin munn. De spotter og skjærer tenner. De sier: «Vi har ødelagt henne! Dette er den dagen vi har ventet på. Vi har nådd den, vi har sett den!» Herren har gjort det Han hadde planlagt. Han har oppfylt sitt Ord, det Han ga befaling om i tidligere dager. Han har revet ned og ikke vist skånsel. Han lot fienden glede seg over deg. Han har opphøyet dine motstanderes horn.

18-19Deres hjerte roper til Herren. «Jerusalems murer, la tårene strømme dag og natt! Unn dere ingen ro! La ikke dine øyne få hvile! Stå opp, rop ut i natten når nattevaktene begynner. Tøm ut det du har på ditt hjerte for Herren! Be til Herren for barna dine. De faller utmattet av sult på alle gatehjørner.»

20-22Herre, se hvem Du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sine egne barn, de små barna de bærer i hendene sine? Skal prest og profet bli slått i hjel i Herrens helligdom? Skal ung og gammel ligger på jorden og i gatene? Byens jomfruer og unge menn er blitt drept av sverd. I Ditt sinne lot Du dem bli drept. Du har slaktet og ikke skånet noen. Som innkalling til en høytidsdag, har Du kalt folket sammen. De har møtt redsler på alle kanter. På Herrens dag var det ingen som fikk slippe unna eller overleve. Dem jeg har båret i hendene og fostret, er utslettet av min fiende.