1-2Herren sa igjen til Moses: «Gå inn til farao! For Jeg har gjort både hans hjerte og hjertene til tjenerne hans harde, slik at Jeg kan få vist disse tegnene Mine for ham. Slik skal du fortelle din sønn og din sønnesønn om disse tegnene Jeg gjorde blant folket i Egypt, for at du skal få erfare at Jeg virkelig er Herren.»
3-6Igjen gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: «Herren spør hvor lenge du vil nekte å ydmyke deg for Ham? La folket dra for å tilbe. Hvis du nekter å la folket Mitt dra, da skal du få se hvordan Jeg i morgen lar gresshopper komme inn over landet ditt. De skal dekke hele jordoverflaten, så ingen kan se jorden. De skal ete restene av de plantene som ennå står, det dere har igjen etter haglet, og de skal gnage av hvert tre som vokser på marken deres. De skal fylle husene dine, husene til alle tjenerne dine og alle egypternes hus på en måte som ingen i hele historien før har sett maken til.» Så snudde han seg og forlot farao.
7-11Da sa tjenerne til farao: «Hvor lenge skal denne mannen få ødelegge for oss? La mennene dra, så de kan tilbe Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at hele Egypt er ødelagt?» Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tilbe Herren deres Gud! Men hvem er det som skal dra?» Moses sa: «Vi vil at alle skal dra: unge og gamle, sønner og døtre. Vi vil ta med dyrene også, for vi skal ha en fest for Herren.» Farao svarte: «Må dere oppleve at Herren er med dere dersom jeg noen gang lar dere dra av sted med familiene deres. Men nei, det kommer ikke til å skje! Jeg tror dere har onde baktanker med dette. Kan ikke bare mennene dra og tjene Herren, for det var jo det dere ønsket?» Så ble de jaget bort fra farao.
12-15Da sa Gud til Moses: «Rekk ut hånden din. La gresshoppene komme inn over Egypt og ete opp hver vekst i landet, alt det som haglet har latt bli igjen.» Så rakte Moses staven sin ut over Egypt, og Herren lot det blåse over landet. Det blåste fra øst hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, kom gresshoppene med vinden. Det kom enorme mengder av gresshopper. De slo seg ned overalt innenfor Egypts grenser. Slike gresshopper som dette hadde ikke vært sett verken før eller senere. De la seg som et teppe over jorden, så landet ble formørket. De åt alle grønne vekster og all frukt på trærne som var blitt igjen etter haglet. Slik ble det ikke noe grønt igjen i hele Egypt.
16-20Da skyndte farao seg å sende bud på Moses og Aron: «Jeg har syndet mot deres Gud, Herren, og mot dere. Derfor ber jeg dere nå om at dere må tilgi min synd bare denne ene gangen. Be inderlig til Herren deres Gud om at Han må ta denne plagen, denne døden, bort fra meg.» Moses forlot farao og gikk igjen i bønn til Herren. Gud snudde vinden, så det i stedet ble en veldig kraftig vind fra vest. Den tok med seg gresshoppene og blåste dem ut i Rødehavet. Ikke en eneste gresshoppe ble igjen i Egypt. Men Herren lot igjen farao gjøre seg hard, så han ikke lot Israels folk reise.
Den niende plagen: Mørke21-24Da sa Gud til Moses: «Rekk hånden ut mot himmelen. Jeg vil la det komme et tykt mørke over hele Egypt. Det skal være så svart og stort at det kan føles.» Så rakte Moses hånden ut mot himmelen, og i tre dager ble det bekmørkt i Egypt. Ingen kunne se hverandre, og ingen kunne reise seg fra plassen sin på tre dager. Men der Israels folk bodde, hadde de lys. Da ba farao Moses komme til seg. Han sa: «Gå og tilbe Herren! La bare dyrene deres bli igjen! Dere kan ta kvinnene og barna med dere.»
25-26Men Moses sa: «Du må også la oss få med dyrene. Vi må jo ha dyr som vi kan ofre til Herren vår Gud. Derfor må vi ha med oss dyrene våre. Ikke ett dyr kan være igjen. Vi kan ikke vite hvilke av dyrene vi skal ofre til Herren vår Gud før vi kommer dit.»
27-29Men Herren lot farao gjøre seg vrang, så han ikke ville la dem reise. Farao sa: «Gå vekk fra meg! Pass deg! Du skal aldri se meg igjen. Neste gang du ser meg, skal du dø!» Moses svarte: «Du har rett. Jeg kommer aldri til å møte deg igjen.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
