1-4«Min Tjener som Jeg holder oppe, Han er valgt ut av Meg. Jeg ser på Ham med behag! Jeg har lagt Min Ånd på Ham. Han skal gi nåde og rettferdighet til de folkeslagene som ikke er israelitter. Han skal ikke skrike og ikke rope, og stemmen Hans høres ikke på gaten. Han viser nåde og knekker ikke dem som allerede er nedbøyd. Han slokker ikke en rykende veke. Trofast lar Han det som er rett, komme fram. Han skal ikke utmattes eller knuses før Han har sørget for at retten er satt på jorden. Fjerne kyster venter på Ham.»
5-7Så sier Herren Gud, Han som skapte himmelen da Han strakte den ut, Han som formet jorden med alt det som vokser på den, og som gir livets ånd til folkene som bor og lever på den: «Jeg, Herren, har kalt Deg til å bringe rettferdighet til jorden. Jeg holder fast i hånden Din og bevarer Deg. Jeg gir Deg som en bindende avtale med menneskene, for Du skal være et lys for folkeslagene. Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengselet. Du skal føre dem som sitter i mørke, ut fra fangehuset.
8-9Jeg er Herren, det er Mitt navn. Min ære gir Jeg ikke til noen annen. Min pris gir Jeg ikke til utskårne bilder. Nå forteller jeg noe nytt. Før det skjer, får dere høre om det.»
Syng den nye sang for Herren10-13Syng en ny sang for Herren og lovpris Ham fra jordens ender. Havet, det som fyller den, og de som oppholder seg ved den, skal lovprise Ham. Dere fjerne kyster, du ødemark, dere byer og landsbyer, lovpris Herren! Juble, dere som bor i Sela. Ja, rop høyt fra fjelltoppene. Gi ære til Herren og forkynn Hans pris ved fjerne kyster! Herren skal gå ut som en mektig mann. Han vekker sin iver som en stridsmann. Han skal rope, ja, rope høyt. Han viser sin styrke for fiendene.
Herren skal gjøre det!14-17«Jeg holdt Meg i ro fra evighet av. Jeg tidde og holdt Meg tilbake. Men nå vil Jeg skrike som en fødende kvinne. Jeg vil stønne og gispe på samme tid. Jeg vil legge fjellene og haugene øde og svi av alle vekstene der. Jeg vil gjøre elvene til kystland og tørke opp innsjøene. Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner. Jeg vil lede dem på ukjente stier. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og Jeg gjør steder som er vanskelig å komme til, lette å bevege seg i. Alt dette skal Jeg gjøre, og Jeg skal ikke forsømme det.» De skal tvinges tilbake. De som stoler på avgudene, skal det gå dårlig for. Avgudene er jo ikke mer enn utskårne bilder og støpte bilder. At dere kan kalle dem for gudene deres!
Israel er blind og døv og selv skyld i at de blir straffet18-20Dere, mitt folk Israel, hør! Lukk opp øynene så dere kan se. Dere oppfører dere som om dere verken kan høre eller se! Sender Jeg dere som en døv budbringer? Dere har jo inngått en fredsavtale med Meg? Dere ser mye, men legger ikke merke til det dere ser. Ørene deres er åpne, men det er ingen av dere som hører.
21-22Herren er en rettferdig og hellig Gud. Folket må leve etter Guds gode vilje. Derfor er lovene og reglene så viktige. Men dere, Israels folk, har ikke lyttet til Guds vilje. Derfor er dere blitt ranet og plyndret av assyrerne. Dere ble et bytte som ble fanget og bortgjemt. Det er heller ingen som spør etter dere.
23-25Hvem blant dere er villige til å lytte? Hvem lot denne plyndringen skje? Var det ikke Herren, Han som vi har syndet mot? For vi ville ikke leve etter Hans vilje og var ikke lydige mot budene Hans. Derfor ble Herren rasende. Dermed brøt krigene mot dem løs, men folket forsto ikke sammenhengen. De tok ikke Herrens advarsler til hjertet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.