1-2Ikke vis jubel og glede som de andre folkene. For dere har, Israels folk, vært utro mot deres Gud, og derfor har dere kommet bort fra Ham. For horelønn har du elsket med avgudene på hvert eneste sted der de tresker korn. Treskeplassen og vinpressen skal ikke fø dem. De skal ikke ha glede av fruktens saft.
3-4De skal ikke bli boende i Herrens land, men Efraim skal vende tilbake til Egypt. I Assur skal de spise det som er urent. De skal ikke ofre vin til Herren, og de ofrene som de slakter, skal ikke være til behag for Ham. Brødet deres er et sorgens brød. Alle som spiser det, skal bli urene. For brødet skal være for dem selv, og det skal ikke komme inn i Herrens hus.
5-6Hva vil dere gjøre på den fastsatte høytidsdagen, på Herrens festdag? Selv om de kommer seg unna ødeleggelsen, skal de bortføres til Memfis i Egypt. Der skal de bli begravet. Nesler skal vokse over skattene deres av sølv, og torner skal vokse over teltene deres.
7-9Nå er tiden for gjengjeldelse og straff kommet. Israel skal få kjenne det. Profeten oppfører seg som en gal. Han som skulle være Åndens mann, er fra forstanden, fordi folkets synder er blitt så store og fiendskapet med Gud er så sterkt. Profeten skulle være en som varslet når forholdet med Gud sto i fare for Efraim. I stedet for å være opptatt av dette, har han brukt livet til å fange småfugler. Derfor vokser det bråk og uro i Gudshuset, som profeten har ansvar for. Folket har falt dypt, slik Gibeas menn voldtok og drepte en ung kvinne. Herren skal huske på folkets synd, og Han skal straffe dem.
10-14«Jeg fant Israel», sier Herren. «Det var like gledelig som å finne druer i ødemarken. Jeg så på forfedrene deres som fikentreets første frukt, den er jo herlig. Men da de kom til Ba’al-Peor, overga de seg til fruktbarhetsritualer og avguderi. De ble like avskyelige som avgudene de elsket. Efraims herlighet skal fly av sted som en fugl. Befolkningen skal minske. Selv om de fostrer barn, skal Jeg la dem bli barnløse. Ja, stakkars dem når Jeg vender Meg fra dem. Fruktbarheten vil gå ned, og de barna som blir født, vil bli drept av fienden. Noen vil føde for tidlig, og andre har ikke brystmelk å gi.
15-17På grunn av all ondskapen i Gilgal la Jeg dem for hat. På grunn av de onde handlingene deres skal Jeg drive dem ut av huset Mitt. Jeg vil ikke elske dem mer. Alle lederne deres gjør opprør. Efraim er slått. Folket er tørket inn, for de er ufruktbare. Ja, skulle de føde, skal Jeg drepe de kjære i deres morsliv.» Min Gud skal forkaste dem fordi de ikke hørte på Ham. De skal være omstreifere blant fremmede folkeslag.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.