1-3Josjafat døde og ble begravd hos fedrene sine i Davids by. Deretter ble Joram konge. De andre sønnene til Josjafat var Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarjahu, Mikael og Sjefatja. Faren deres ga dem mange kostbare ting og gaver, blant annet av sølv og gull. Sønnene fikk også egne byer i Juda. Men kongedømmet ga Josjafat til Joram, fordi han var den eldste sønnen.
4-7Da Joram hadde tatt over kongedømmet etter faren sin, styrket han posisjonen sin ved å drepe brødrene sine og andre viktige ledere i Israel med sverd. Joram var 32 år gammel da han ble konge. Han var konge i åtte år i Jerusalem, og han levde akkurat slik mange av Israels konger hadde levd før ham. Han giftet seg med en av Ahabs døtre og levde ikke et liv etter Herrens vilje, men gjorde tvert om onde handlinger. Likevel ville ikke Herren utrydde Davids slekt og etterkommere fordi Han hadde inngått en avtale med David og sagt at han ikke ville la slekten etter David forsvinne.
8-11Mens Joram var konge gjorde Edom opprør mot Juda og innsatte en egen konge over seg. Da dro Joram og høvdingene hans ut med vognene sine. De dro ut om natten og slo til mot edomittene, som hadde omringet dem. Edom har siden dette vært i opprør mot Juda. På samme tid gjorde Libna opprør fordi han hadde forlatt Herren, sine forfedres Gud. Dessuten bygde han offerhauger i Judafjellene og fikk dem som bodde i Jerusalem til å tilbe disse gudene. Han ledet Judas folk på villspor.
12-15Da kom det et brev til ham fra profeten Elia. I brevet sto det: «Herren, din far Davids Gud, sier: ‘Du har ikke levd for Meg slik faren din Josjafat og farfaren din Asa gjorde. Du har heller valgt å leve som de andre av Israels konger. Dermed har du latt Juda og dem som bor i Jerusalem tilbe andre guder, slik Ahabs slekt gjorde. I tillegg har du drept brødrene dine, selv om de var bedre enn deg. Se, derfor skal Herren ramme folket ditt, barna dine, konene dine og alt du eier. Du skal bli skikkelig syk av en tarmsykdom, og til slutt vil tarmene dine komme ut på grunn av sykdommen’.»
16-17Så lot Herren filisternes og arabernes ånd reise seg i sinne mot Joram – de araberne som bodde i nærheten av kusjittene. De dro opp mot Juda og inntok landet og tok med seg alt som var å finne av verdi i kongens hus. I tillegg tok de sønnene hans og konene hans; alle ble tatt bortsett fra Jorams yngste sønn, Joakas.
18-20Etter dette lot Herren Joram få en uhelbredelig tarmsykdom. Etter to lange år kom tarmene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under voldsomme smerter. Men folket hans lagde ikke noe sørgebål for ham, slik de hadde gjort for de tidligere kongene. Han var trettoti år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i åtte år. Det var ingen som sørget da han døde, og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongegravene.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
