1-2For Herren skal forbarme seg over Israels folk. Slik Han en gang reddet dem fra Egypt, vil Han igjen hjelpe dem og gi dem hvile i sitt eget land. Fremmede folk skal slutte seg til dem. Israel skal få folk fra andre land. De skal eie dem som slaver i Herrens land. De som tidligere holdt dem i fangenskap, skal nå tas til fange, og Israel skal herske over sine undertrykkere.
Babels konge faller3-8På den dagen Herren lar deg få hvile fra ditt strev, din uro og fra det harde slavearbeidet som du slet med, skal dette skje: Du skal stemme i dette sangverset mot Babels konge: «Det er ute med undertrykkeren. Nå er det slutt på hans frekkhet. Herren har ødelagt herskernes stav og våpnene til dem som stadig slo folkene med ustanselige slag, de som hersket med vold og sinne, og som forfulgte uten å vise nåde. Hele jorden har fått hvile og har ro. De bryter ut i jubelrop. Til og med trærne gleder seg over at dere nå er blitt rammet, for de sier: ‘Etter at du ble tatt, har ingen tømmerhogger kommet for å ta oss.’
9-11Dødsriket der nede gleder seg til å møte opp når du kommer. For din skyld vekkes dødningene opp. Fyrstene og konger vil da si til deg: ‘Så er da også du blitt like kraftløs som oss!’ Du er blitt lik oss! Også kongeprakten din er støtt ned til dødsriket. Nå er dette blitt din harpes melodi: Mark er spredt under deg, og kryp dekker deg.
Den strålende stjerne skal falle12-14Å, at du som strebet og ville opp, er falt ned fra himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i hjertet ditt: ‘Jeg vil stige opp til himlene og reise meg en trone høyt over Guds stjerner. Jeg vil sitte på toppen og stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den høyeste.’
15-17Men i stedet skal du føres ned til dødsriket. Du skal måtte gå lengst nede i avgrunnens dyp. De som ser deg, skal stirre på deg, granske deg og si: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skake, som rystet kongeriker, som gjorde verden lik en ørken og som rev ned byene i den, som aldri slapp fangene sine løs?’
18-21Kongene til de andre folkeslagene hviler seg i husene sine. Men du er slengt bort langt fra graven din. Du er som et nedtråkket lik. Du får ikke en gravferd som andre, for du har ødelagt landet ditt og slått folket ditt i hjel. De ondes slekt skal aldri mer nevnes. Etterkommerne skal også drepes for sine fedres synders skyld, for den slekten skal aldri mer eie et land eller spre byene sine utover jorden.»
Babel blir ødelagt22-23«For Jeg skal stå opp og utrydde både navn og rest fra Babel.» Hærskarenes Herre sier at slekten deres skal bort. «Jeg skal gjøre deres eiendom til bopel for pinnsvin og til myrer med gjørmete vann. Jeg skal feie det bort med ødeleggelsens kost», sier Hærskarenes Herre.
Assur ødelegges24-27Hærskarenes Herre har sverget: «Som Jeg har tenkt, slik skal det skje, som Jeg har besluttet, skal det stå fast: Jeg skal knuse Assur i landet Mitt. Han skal legges under føttene Mine. Da skal de byrdene som Assur har pålagt folket, tas av dem. Byrden skal bli løftet av skuldrene deres. Dette er avgjort, og slik skal hele jorden, alle folkeslag, dømmes av Ham. For Hærskarenes Herre har fastsatt det, og hva hjelper det da om noen sier at det ikke skal skje? Når Herren rekker ut hånden sin for å dømme menneskene, hvem kan da vende den bort?»
Filisterland skal ødelegges28-30Dette er den byrden som kom i det året kong Ahas døde: «Gled deg ikke, hele du Filisterland, selv om staven som slo deg, er brukket. De fattige skal finne føde, og de trengende skal legge seg ned i trygghet, men fiendene dine er ikke borte. For det skal komme en giftslange. Hungersnøden skal drepe resten av folket ditt.
31-32Hyl ut! Skrik, du by! Hele du Filisterland går i oppløsning. For en velorganisert hær kommer mot deg som en røyk fra nord. Hva skal folkeslagets budbærere få til svar? At Herren har grunnlagt Jerusalem, og at de elendige blant folket Hans skal finne tilflukt i den.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
