1-2Kong Dareios av medernes slekt var gjort til konge over kaldeernes kongerike. I Dareios’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår, forsto jeg, Daniel, ved hjelp av bøkene, tallene som Herren hadde gitt profeten Jeremia. Jeg forsto at Herren ville la Jerusalem ligge i ruiner i hele 70 år.
3-5Da søkte jeg, Daniel, Herren Gud med faste og bønnerop med bønn om nåde. Jeg kledde meg i sørgeklær, ba til Herren min Gud og bekjente og sa: «Å Herre, Du er en stor og skremmende Gud. Du holder den bindende avtalen som er gjort mellom Deg og oss. Du er god mot dem som elsker Deg og som holder budene og reglene Dine. Men vi har syndet mot Deg. Vi har gjort oss skyldige i synd og vært i opprør mot Deg ved at vi ikke har fulgt de budene og forskriftene Du har gitt oss.
6-7Vi har ikke hørt på profetene som Du har sendt til oss. De talte jo i Ditt navn til kongene, fyrstene og forfedrene våre og til alle folkene i landet. Du er en Gud som er full av rettferdighet, men vi fortjener bare å skamme oss. Slik har vi det i dag. Det gjelder Judas menn, de som bor i Jerusalem og hele Israels folk. Det gjelder dem som bor i nærheten, og dem som bor i land langt borte. Du har jo drevet dem bort på grunn av den manglende trofastheten som de har vist mot Deg.
8-10Vi skammer oss alle, både kongene, fyrstene og fedrene våre, fordi vi har syndet mot Deg. Du, Herren vår Gud, eier barmhjertighet og tilgivelse. Vi trenger det fordi vi gjorde opprør mot Herren. Vi hørte ikke på Herren vår Gud. Vi levde ikke etter de lovene som Han ga oss ved profetene.
11-13Hele Israels folk har brutt Din lov. De har gått bort fra Deg og ikke villet høre på Deg. Derfor er forbannelsen som det er skrevet om i Moseloven, blitt utøst over oss fordi vi har syndet mot Ham. Dette er bare en oppfyllelse av de ordene som Han tidligere har fortalt oss og dommerne våre. Slik er denne store ulykken kommet over oss. Det som har skjedd med Jerusalem, har aldri skjedd tidligere. Etter det som er skrevet i loven til Moses, er hele denne ulykken kommet over oss. Likevel gikk vi ikke i bønn til Herren vår Gud. Vi sluttet ikke med våre synder og prøvde å forstå Din sannhet.
14-15Derfor hadde Herren latt denne ulykken komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt Han gjør. Men vi hørte ikke på Hans stemme. Og nå, Herre vår Gud, Du som førte folket Ditt ut av Egypt med Din mektig hånd, og som gjorde Deg mektig kjent, slik Du er kjent i dag, vi bekjenner at vi har syndet. Vi er skyldige!
16-17Herre, vi ber om at Du i Din rettferdighet skal la Ditt raseri og sinne vende bort fra Din by, Jerusalem. Jerusalem er Ditt hellige berg. For på grunn av våre synder og på grunn av våre forfedres synder er Jerusalem og Ditt folk blitt til en skam for alle dem som er rundt oss. Derfor ber jeg om at Du skal høre Din tjeners bønnerop og hans bønner om nåde. Vår Gud, hør nå! La Ditt ansikt lyse over Din ødelagte hellige by. La det skje for Herrens skyld!
18-19Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne Dine øyne og se hvor ødelagt vi er. Det gjelder også tempelet som er til for å ære Ditt navn. Vi ber ikke om hjelp fordi vi fortjener det, men vi ber om nåde på grunn av Din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, hør og grip inn! Vær ikke sen for Din egen skyld, Du min Gud, grip inn for byen og folket som Du selv har utvalgt.»
Profetien om 70 uker20-21Mens jeg ennå ba og bekjente min og Israels synd og bar fram bønnen om nåde for Herren, da kom den mannen som jeg hørte ble kalt Gabriel. Det var ham som jeg hadde sett i synet i begynnelsen. Han fløy raskt og kom bort og rørte ved meg. Dette var ved tiden for kveldsofferet.
22-24Han snakket til meg og underviste meg: «Daniel, jeg har nå kommet for å undervise deg slik at du kan forstå. Med det samme du begynte å be om nåde, gikk det ut et ord, ordet 70. Nå er jeg kommet for å forklare dette ordet for deg, for du er høyt elsket. Legg merke til dette ordet og forstå synet: 70 uker er fastsatt for folket ditt og for din hellige by, til å innelukke overtredelsen, og sette segl for syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet og til å salve Det aller helligste.
25-26Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker og 62 uker. Gatene og vollgravene skal bli bygd igjen. Men det skal være tider med nød. Etter de 62 ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal Han ha. Folket til en fyrste skal komme, og Han skal ødelegge byen og helligdommen. Til slutt skal det komme en flom. Inntil enden skal det være krig og ødeleggelser. Dette er fast bestemt.
27Han skal stadfeste en bindende avtale med mange i én uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktofferet og offeret fra avlingene. På styggedommenes vinge skal det komme en som ødelegger. Slik skal det være inntil tiden for ødeleggeren er over. Da skal han møtes av en straffedom. Det skjer til en fastsatt tid.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.