1-4Da kong Hiskia fikk høre dette, flerret han klærne sine i sinne. Han dekket seg med sekkestrie, som et tegn på sorg, og gikk inn i Herrens hus. Så sendte han bud på Eljakim, som hadde hovedansvar med å passe på slottet, statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene. Han ba disse gå til profeten Jesaja, Amos’ sønn. De kledde seg også i sørgeklær, i sekkestrie, og så gikk de til Jesaja og sa: «Hiskia sier at vi har fått en nødens og skammens dag. Vi har alt vi trenger, men vi mangler styrken til å gjennomføre det vi burde gjøre. Gud har også hørt hærføreren fra Assurs ord. Assurs konge har sendt ham for å spotte Den Levende Gud, og kanskje Herren vil straffe hærføreren for ordene som Han har hørt. Bær derfor fram en bønn for oss.»
5-7Da kong Hiskias tjenere hadde sagt dette til Jesaja, svarte han: «Si til kongen, deres herre, at Herren ber ham om ikke å bli redd av de ordene som tjenerne til Assurs konge har hånet Meg med. Jeg vil sende inn i ham en slik ånd som gjør at han skal høre et rykte som gjør at han vil reise hjem til landet sitt, og der skal han bli drept.»
Sankeribs trussel og Hiskias bønn8-9Så dro hærføreren tilbake og fant kongen i Assur i krig mot Libna. Han hadde hørt at kongen hadde reist fra Lakisj. Da fikk kongen av Assur melding om at Tirhaka, kongen av Etiopia, ville angripe ham. Da han hørte dette, sendte han nye budbringere til Hiskia, kongen av Juda, med følgende ord:
10-13«La ikke din Gud som du stoler på, narre deg. Tro bare ikke at Jerusalem kommer til å bli reddet fra assyrerkongen. Bare se deg rundt! Se hva Assurs konger har gjort med alle landene rundt deg. De er blitt fullstendig ødelagt. Og så skulle du liksom bli reddet? De andre ble ikke reddet av sine guder. De som tidligere ble ødelagt av Assyrerkongene, mine forfedre, så som Gosan, Karan, Resef, folket fra Eden som var i Telassar, Hamats konge, Arpads konge og kongene i byene Sefarvajim, Hena og Ivva – de ble ikke befridd av sine guder da de ble angrepet og tatt?»
14-17Hiskia tok imot brevet og leste det. Så gikk han til Herrens hus, og der brettet han det ut for Herrens ansikt. Så ba Hiskia til Herren: «Hærskarenes Herre, Israels Gud, Du som troner over alle de største englene, det er bare Du alene som er Gud for alle kongerikene på jorden. Du har skapt himmelen og jorden. Lytt, Herre, og hør! Må Du åpne øynene dine, Herre, og se! Her kan du se brevet fra Sankerib, kongen av Assur! Se hvordan han håner Deg, Du den levende Gud!
18-20Det er sant, Herre, at Assurs konge har angrepet og tatt alle disse landene og kastet gudene deres på ilden. Men de er ikke ekte guder, bare et verk av menneskelagde guder av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem. Men nå ber jeg, Herre vår Gud, at Du redder oss fra ham. La alle kongeriker på jorden innse at Du er Herren, Du alene.»
Herren svarer21-25Da sendte Jesaja dette svaret til Hiskia: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Fordi du har bedt til Meg om Sankerib, Assurs konge, er dette Mine ord til Sankerib: Jerusalems befolkning har foraktet og spottet deg. De har ristet på hodet bak ryggen på deg. Hvem har du hånet og spottet? Hvem er det du ypper deg mot? Jo, mot det folket som Herren har valgt ut som sitt eget folk. Ved dine tjenere har du hånet Herren og skrytt av hva du har fått til og hvor sterk du er.
26-27Har du ikke hørt det for lenge siden? Det var Jeg som lot dette skje. Fra de eldgamle dager planla Jeg at du skulle knuse byer til ruinhauger. Derfor fikk de som bor der, liten kraft, og de ble et lett bytte.
28-29Jeg vet alt om deg. Jeg vet hvor du bor og hvordan det skal gå med deg i framtiden. Jeg vet også hvordan du raser mot Meg. Men fordi du raser mot Meg og din selvgodhet har nådd Mine ører, så vil Jeg ta kontrollen på deg, snu deg og føre deg tilbake den veien du kom.
30-32Dette skal være et tegn for deg, Hisikia: Dere vil ikke få den maten fra Assyrerkongen som dere var lovet. De to neste årene skal dere spise det som har sådd seg selv, og som vokser opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste og spise av deres avlinger. Jerusalems befolkning skal igjen skyte dype røtter og bære frukt. Hærskarenes Herres skal sørge for dette.
33-35Derfor sier Herren dette om Assurs konge: Han skal ikke komme inn i denne byen. Han skal ikke skyte noen pil dit inn eller rykke fram med skjold. Han skal dra tilbake den veien han kom, for Jeg skal verne denne byen, så Jeg redder den for Min egen skyld og for Min tjener Davids skyld.’»
Sankeribs nederlag og død36-38Da gikk en Herrens Engel ut og drepte 185 000 i assyrernes leir. Da folket sto opp tidlig neste morgen, lå det døde kropper overalt. Da pakket Sankerib, Assurs konge, sammen og dro derfra. Han dro tilbake og ble boende i Ninive. Men en gang han tilba i avguden Nisrok hus, ble han angrepet og drept av sønnene sine Adrammelek og Sareser. Etter dette flyktet de til Ararat. Sankeribs sønn, Asarhaddon, ble konge etter ham.
Hiskias liv blir forlenget
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
