1-8De som skrev under på avtalen og satte sine segl på den var stattholderen Nehemja, Sidkia, Seraja, Asarja, Jeremia, Pasjkur, Amarja, Malkia, Hattusj, Sjebanja, Malluk, Harim, Meremot, Obadja, Daniel, Ginneton, Baruk, Mesjullam, Abia, Mijamin, Ma’asja, Bilgai og Sjemaja. Dette var prestene som skrev under.
9-13Av levittene skrev disse under: Josva, Asanjas sønn, Binnui av sønnene til Henadad, og Kadmiel. Av deres brødre skrev Sjebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan, Mika, Rehob, Hasjabja, Sakkur, Sjerebja, Sjebanja, Hodia, Bani og Beninu under.
14-27Av folkets ledere skrev disse under: Parosj, Pakat-Moab, Elam, Sattu, Bani, Bunni, Asgad, Bebai, Adonja, Bigvai, Adin, Ater, Hiskia, Assur, Hodia, Hasjum, Besai, Harif, Anatot, Nebai, Magpiasj, Mesjullam, Hesir, Mesjesabal, Sadok, Jaddua, Pelatja, Hanan, Anaja, Hosea, Hananja, Hasjub, Hallokesj, Pilka, Sjobek, Rehum, Hasjabna, Ma’aseja, Akia, Hanan, Anan, Malluk, Harim og Ba’ana.
Avtalen blir beseglet28-29Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle de andre som med sine koner og barn hadde forlatt de andre folkene fordi de heller ville følge Gud, fordi de erkjente og forsto at det var best, slo seg sammen med dem som ville underskrive denne avtalen. De sa at de ville være under forbannelse dersom de ikke ville følge Gud. De avla et løfte på at de ville leve etter Guds lov, den som ble gitt ved Guds tjener Moses. De lovet at de ville holde alle Herren vår Guds bud og følge de lover og regler som Han hadde gitt.
30-31De sa videre: «Vi vil ikke la våre døtre gifte seg med menn fra andre folkeslag med andre guder, og heller ikke la døtrene deres gifte seg med våre sønner. Hvis et folkeslag fra et annet land kommer med varer eller korn for å selge det på sabbatsdagen, vi vi ikke kjøpe noe, verken på sabbaten eller noen annen helligdag. I tillegg vil vi la jorden vår ligge brakk hvert sjuende år, og samme år vil vi også ettergi all gjeld.
32-33Vi lagde oss også den ordningen at vi selv har ansvaret for å gi det som måtte til for at tjenesten i vår Guds hus kunne opprettholdes. Vi skal skaffe offerdyr, ved til alteret og det første vi får av avlingene våre. Dette skal gis til prestene for at de alltid skal kunne ofre til Herren på sabbatene, på nymånedagene og på de fastsatte høytidene. Vi vil innvie dette til Gud fordi vi trenger soning for Israel synd, og da trengs alt dette til arbeidet ved vår Guds hus.
34-35Vi kastet også lodd om hvem som skulle komme med offerveden til Guds hus. Dette skulle leveres til Guds hus på fastsatte tider – år for år. Dermed kunne ilden brenne på Herren, vår Guds alter, slik det står skrevet i loven. Vi lagde også ordninger for hvordan vi skal få levert offergavene fra det første vi høster inn av avlingen. Vi vil gi Herren frukten fra alle trærne. År etter år skal dette gis til Herrens hus.
36-38Vi vil også komme til Herren med våre førstefødte sønner og de førstefødte dyrene i husholdningen vår – slik det står skrevet i loven. Vi vil komme med korn, frukten av alle slags trær, fruktsaften og oljen. Dette skal gis til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus, så de kan legge dette i lagerrommene i Guds hus. En tidel av åkrene våre vil vi gi til levittene, og levittene skal selv ta imot en tidel av det folket har i alle de byene de har tjeneste. Presten, Arons sønn, skal være sammen med levittene når levittene samler inn dette. Levittene skal selv legge en tidel av det som kommer til Guds hus inn i lagerhuset.
39Hele Israels folk skal komme med alt dette til helligdommen, slik at prestene, portvaktene og sangerne kan gjøre sin tjeneste, for vi kan ikke svikte vår Guds hus.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
