1-2Joab fikk melding om at kongen gråt og sørget over Absalom. Slik ble seieren den dagen vendt til sorg for hele folket, for folket hørte at kongen sørget over sønnen sin.
3-4Folket snek seg tilbake til byen den dagen. De oppførte seg som om de var fulle av skam, ja, som om de hadde kommet hjem på flukt fra et tapt slag. Men kongen la noe over ansiktet sitt mens han ropte med høy stemme: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!»
5-7Da gikk Joab inn i huset til kongen og snakket til ham: «I dag har du ført skam over alle dem som har kjempet for å redde livet ditt og livet til sønnene, døtrene og konene dine. Du elsker fiendene dine og hater dem som elsker deg. For i dag har du åpenlyst vist at du ikke bryr deg om dem som er rundt deg, enten de er mennesker av høy rang eller tjenerne dine. Jeg forstår nå at du heller skulle ønske at Absalom hadde vært i live og at alle vi andre hadde vært døde i dag. Nå burde du stå opp å si det som er rett å si til mennene dine. Gjør du ikke det, så vil de alle forlate deg i dag. Det vil i så fall være det verste som noen gang har rammet deg. Det vil være verre enn alt annet.»
8Da reiste kongen seg opp og satte seg i porten. Hele folket fikk vite at kongen nå satt der, og alle kom ut av teltene sine der de hadde gjemt seg, og samlet seg foran kongen.
David vender tilbake til Jerusalem9-10Israels folk var uenige i hva de skulle gjøre nå. De sa: «Kong David har reddet oss fra fiendene våre. Han har reddet oss fra filisterne, men så flyktet han fra landet på grunn av Absalom. Vi salvet Absalom og gjorde ham til konge. Nå er han død, så hvorfor sier dere da ingenting om å få kong David tilbake?»
11-14Kong David selv sendte prestene Sadok og Abjatar til lederne av Israels folk. Han ba prestene om å spørre folket hva de ventet på, og deretter si dette til dem: «Budskapet om at mennene mine har seiret og at Absalom er død, har nådd helt fram til meg. Hvorfor er dere så trege til å be kongen om å komme tilbake? Dere er brødrene mine. Vi er da av samme kjøtt og blod, så hva venter dere på?» Og til Amasa ba han dem si: «Er ikke vi i slekt? Måtte Gud la meg lide både nå og senere, dersom ikke du alltid skal være øverstkommanderende for hæren i stedet for Joab.» Slik fikk han godvilje hos alle judeerne, og alle som en ønsket de ham tilbake. De sendte denne beskjeden til kongen: «Kom tilbake, du og alle tjenerne dine!»
15-16Kongen dro tilbake. På veien kom han til Jordan. Juda hadde kommet til Gilgalfor å møte kongen og følge dem over Jordan. Sjimi, Geras sønn, en benjaminitt fra Bakurim, skyndte seg og ble med mennene fra Juda for å møte kong David.
17-18Sammen med ham var det 1000 menn fra Benjamins stamme. Siba, som hadde vært tjener hos Saul, og de 15 sønnene og de 20 tjenerne hans kom sammen med ham. De hadde gått i forveien for kongen til Jordan, og nå satte de over ved vadestedet for å hjelpe kongen, familien og husfolket hans over elven. På den måten ville Siba glede kongen.
David benåder Sjimi19-20Idet kong David skulle gå over Jordan, kom Sjimi, Geras sønn, og falt ned foran kongen. Så sa han: «Ikke straff meg for den synden jeg gjorde da du, kongen, forlot Jerusalem. Jeg vet at jeg har syndet, og derfor kom jeg hit i dag for å møte deg, min herre og konge. Jeg er den første av hele Josefs stamme som kommer for å møte deg, og jeg ber deg om ikke å bære nag til meg for det.»
21-23Abisjai, Serujas sønn, sa da: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han forbannet jo Herrens salvede?» David sa: «Hvorfor skal jeg diskutere dette med dere, Serujas sønner? Hvorfor er dere imot meg i dag? Skal noen i dag dø i Israel? Jeg vet nå at jeg er konge over Israel.» Så sa kongen til Sjimi at han ikke skulle dø, og det sverget han på.
David møter Mefibosjet24Mefibosjet, Sauls barnebarn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, klippet skjegget eller vasket klærne sine siden kongen hadde reist. Slik var han helt fram til den dagen kong David kom trygt tilbake.
25-27Da Mefibosjet møtte kong David i Jerusalem, spurte kongen ham: «Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?» Han svarte: «Herre konge, tjeneren min lurte meg. Jeg ba ham om å sale et esel til meg, så jeg kunne ri på det og følge kongen, for du vet at jeg trenger hjelp fordi jeg er lam. I stedet bare baktalte han meg og dro sin vei. Men du, min herre konge, er som en Guds engel. Gjør derfor det som du mener er rett.
28-30For min fars familie har ikke fortjent annet enn døden, herre konge. Likevel lot du meg sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til fortsatt å rope til kongen om noe mer?» Så sa kongen til ham: «Du trenger ikke si mer. Jeg bestemmer at du og Siba skal dele landeiendommen.» Da svarte Mefibosjet: «La ham bare få alt sammen. Jeg er bare glad for at du, herre konge, har kommet vel hjem igjen.»
David hjelper gamle Barsillai31-33Gileaditten Barsillai var kommet ned fra Rogelim og hadde fulgt kongen til Jordan. Barsillai var en meget gammel mann, for han var 80 år gammel. Han sørget for at kongen fikk det han trengte mens han var på flukt i Mahanajim– han var nemlig veldig rik. Kongen sa til Barsillai: «Bli med meg til Jerusalem, så skal jeg sørge for deg mens du er hos meg.»
34-36Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange dager og år har jeg igjen å leve? Jeg har ikke tid til å bli med kongen til Jerusalem. I dag er jeg 80 år. Kan jeg lenger skille mellom hva som er godt og dårlig, eller smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre røsten av menn og kvinner som synger? Nei, jeg kan ikke det. Så hvorfor skulle jeg da være til byrde for deg, herre konge? Jeg kan følge deg, konge, et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen gi meg en så stor belønning?
37-39Jeg ber deg om å la meg dra tilbake, slik at jeg kan dø i min egen by, i nærheten av graven til faren og moren min. Men se, her er Kimham. Han kan være din tjener. La ham dra over sammen med deg, herre konge. Med ham kan du gjøre det du synes er rett.» Kongen sa: «Kimham skal få dra over sammen med meg. Jeg skal gjøre for ham det du synes er godt. Hva du enn ber meg om, skal jeg gjøre for deg.» Så dro hele folket over Jordan. Da kongen var kommet over, kysset han den gamle Barsillai og velsignet ham. Så dro Barsillai hjem igjen.
Hvem skal føre kongen tilbake?40-41Kong David dro over til Gilgal, og Kimham gikk videre sammen med ham. Hele folket fra Juda fulgte med kongen, og det gjorde også halvparten av Israels folk. Men da kom alle mennene i Israel til kongen og spurte: «Hvorfor har brødrene våre, mennene i Juda, stjålet deg, konge? Hvorfor ble du og familien din, tjenestefolkene og alle soldatene dine ført over på den andre siden av Jordan?»
42-43Da svarte alle Judas menn og sa til Israel: «Vi er med ham fordi kongen står oss nær. Hvorfor er dere så sinte på grunn av dette? Har vi noen gang spist på kongens bekostning? Eller har han gitt noen gave til oss?» Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: «Vi har ti ganger større rett å ha ham til konge enn dere. Hva bråker dere for? Var det ikke vi som først foreslo å få kongen vår tilbake?» Mennene fra Juda var enda sintere enn mennene fra Israel.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
