1-2Da David hadde kommet litt forbi toppen av fjellet, var Siba der, Mefibosjets tjener. Han kom ham i møte med et par esler. De var lastet med 200 brød, 100 klaser rosiner, 100 sommerfrukter og en skinnsekk full av vin. Kongen spurte Siba: «Hva har du tenkt å gjøre med dette?» Da sa Siba: «Eslene skal kongen og familien hans ri på. Brødet og sommerfrukten er mat til kongens unge menn. Vinen er til dem som blir slitne i ødemarken; de skal få drikke den.»
3-4Da sa kongen: «Hvor er Mefibosjet?» Siba sa til kongen: «Han ble værende i Jerusalem. Han mente at han ville få kongedømmet til faren tilbake.» Da sa kongen til Siba: «Du skal få alt som tilhører Mefibosjet.» Siba sa: «Jeg bøyer meg i ydmykhet for deg siden du lar meg finne nåde for dine øyne, min herre konge!»
Sjimi forbanner David5-8Da kong David kom til Bakurim, var det en mann fra Sauls slekt der. Hans navn var Sjimi, og han var Geras sønn. Han kom gående ut fra Bakurim, og bannet hele veien. Han kastet steiner på David og tjenerne hans, og det gjorde han mens hæren og alle krigerne gikk ved den høyre og venstre siden hans. Sjimi forbannet David i det han sa til ham: «Dra ut! Dra ut! Du blodtørstige mann, du onde mann! Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, for du ble konge i stedet for ham. Herren har gitt kongedømmet til sønnen din Absalom. Du er fanget i din egen ondskap fordi du er en blodtørstig mann!»
9-12Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: «Hvorfor lar du den døde hunden forbanne deg slik, herre konge? La meg få hogge hodet av ham!» Men kongen svarte: «Min egen sønn prøver jo å ta livet mitt. Hvor mye mer vil ikke da denne benjaminitten gjøre det? La ham være i fred, og bare la ham forbanne! For dette har Herren befalt ham. Kanskje Herren vil se til meg i min nød, og at Han vil la det gå godt med meg. Det er ikke sikkert denne forbannelsen vil ha noen virkning.»
13-14Sjimi gikk langs åssiden og fortsatte å komme med forbannelser over David. Han kastet steiner og sparket opp støv over ham. Kongen og alt folket som var sammen med ham, var veldig trette da de kom fram til Jordan. De hvilte seg der og fikk nye krefter.
Akitofels råd15-17I mellomtiden kom Absalom og mennene hans til Jerusalem. Han hadde støtte i Israels folk. Akitofel var med ham. Da arkitten Husjai, Davids venn, kom til Absalom, sa han til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!» Da sa Absalom til Husjai: «Er dette den vennligheten du viser vennen din, kong David? Hvorfor dro du ikke av sted med ham?»
18-19Husjai svarte Absalom: «Nei, den som Herren og folket og alle Israels menn velger til konge, ham vil jeg tilhøre og tjene. Hos ham vil jeg bli. Som jeg har tjent hos faren din, slik vil jeg også tjene deg.»
20-21Da sa Absalom til Akitofel: «Dere må gi råd om hva vi skal gjøre.» Akitofel sa til Absalom: «Gå inn til konene til faren din. Han lot noen bli igjen for å ta vare på huset. Når hele Israel får høre at David avskyr deg, vil alle dem som er med deg, bare støtte deg enda mer.»
22-23Så slo de opp et telt for Absalom på taket av huset. Absalom lå med konene til faren rett for øynene på hele Israels folk. Akitofel hadde stor tillit blant folk. Et råd fra ham var som et råd fra Gud selv. Slik ble alle råd fra Akitofel ansett, både hos David og hos Absalom.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.