1-3Saul sa til sønnen sin Jonatan og tjenerne sine at de skulle drepe David. Men Jonatan var så glad i David, og derfor sa han dette til ham: «Faren min forsøker å få deg drept. Derfor må vi gjemme deg på et hemmelig sted til i morgen tidlig! Da vil jeg snakke med ham om deg, og så skal jeg fortelle deg hva jeg finner ut.»
4-5Jonatan la inn et godt ord om David da han snakket med faren sin: «Du som er konge, må ikke gjøre noe vondt mot tjeneren din David, for han har ikke gjort deg noe vondt. Tvert imot har han vært til stor nytte for deg. Han har satt livet sitt på spill da han drepte filisteren Goliat. Slik reddet Herren folket vårt på utrolig vis. Du så det selv, og da gledet du deg over det. Hvorfor vil du da drepe en uskyldig mann? Hvorfor vil du drepe David uten grunn?»
6-7Da Saul hørte det Jonatan sa, sverget han og sa: «Så sant Herren lever, skal han ikke dø.» Jonatan fikk David fram fra gjemmestedet og fortalte ham hva faren hadde sagt. Så tok Jonatan David med til Saul, og han kunne fortsatt være hos Saul og tjene ham som før.
8-10Men det oppsto ny kamp mellom Israel og filisterne. Da dro David ut i krigen. Han slo dem i et mektig slag, så de flyktet fra ham. Etter dette ble Saul igjen plaget av en ond ånd mens han satt hjemme hos seg selv med spydet i hånden. David spilte på harpen for ham. Plutselig gikk Saul til angrep. Han prøvde å spidde David mot veggen med spydet, men David kom seg unna. Spydet ble i stedet sittende i veggen. David flyktet og kom seg unna Saul samme natt.
11-12Saul sendte også noen hjem til David. De skulle holde øye med ham for å drepe ham neste morgen. Mikal, Davids kone, fortalte ham dette og sa: «Hvis du ikke kommer deg unna i natt, så blir du drept i morgen.» Dermed firte hun David ned fra et vindu, og slik klarte han å komme seg unna.
13-15Mikal la noe i sengen til David og danderte den slik at det så ut som om det lå et menneske der. Da Sauls menn kom for å ta David, sa hun: «Han er syk og sengeliggende.» Sauls menn gikk tilbake til Saul og forklarte at David lå syk til sengs. Da sa Saul: «Kan han ikke gå, så får dere bære ham hit i sengen sin, så jeg kan få drept ham.»
16-17Da Sauls menn kom tilbake til Davids hus og kom inn til sengen hans, forsto de at de var blitt lurt. Da sa Saul til datteren Mikal: «Hvorfor har du lurt meg på denne måten og hjulpet fienden min å komme seg unna meg?» Mikal svarte Saul: «Han truet meg til det. Han sa at jeg skulle la ham gå, slik at han slapp å drepe meg.»
18-20David hadde flyktet og kommet seg langt bort. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Han ble boende sammen med Samuel, og de bosatte seg i Nevajot. Saul fikk høre at David var i Nevajot i Rama. Han sendte noen dit for å drepe ham der. Da Sauls utsendinger kom for å ta David, møtte de en flokk av profeter som sto og profeterte. Samuel ledet det hele. Da falt Guds Ånd over Sauls utsendinger, så også de begynte å profetere.
21-22Da Saul fikk høre dette, sendte han nye utsendinger, men det samme skjedde med dem. For tredje gang sendte han noen ut for å ta David, men også de ble satt ut av Guds ånd og begynte å profetere i stedet. Da dro Saul selv til Rama. Da han kom til den store brønnen ved Seku, spurte han om hvor han kunne finne Samuel og David. De svarte: «De er i Nevajot ved Rama.»
23-24Da kom Guds Ånd også over ham, og han gikk videre og profeterte helt til han kom fram til Nevajot ved Rama. Han tok av seg klærne sine og sto og profeterte rett foran Samuel. Slik holdt han på helt til han falt over ende. Han ble liggende naken hele dagen og natten. Derfor sa folket: «Er Saul blitt en av profetene?»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
