1-2Så sa Ruts svigermor, No’omi: «La meg hjelpe deg så du kan få det godt og få et liv i trygghet. Du var jo sammen med arbeiderne til Boas. Han er en slektning, og jeg vet at han jobber med å renske bygg på treskeplassen, og da pleier de å sove ute.
3-5Derfor skal du vaske deg og ta på velduftende krem. Ta på deg de beste klærne dine og gå ned til treskeplassen! Ikke la ham se deg før han er ferdig med å spise. Når folket går og legger seg, skal du legge merke til hvor han legger seg. Så skal du gå bort og løfte vekk det han har over beina sine, og legge deg inntil dem. Deretter kommer han til å si hva du skal gjøre.» Rut svarte: «Jeg skal gjøre alt det du sier til meg.»
6-9Så gikk Rut ned til treskeplassen og gjorde akkurat slik hennes svigermor hadde sagt. Etter at Boas hadde spist og drukket, var han glad og fornøyd. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen. Rut gikk stille bort til ham og la seg helt inntil føttene hans. Boas våknet brått ved midnatt. Han ble skremt ved at det lå en kvinne ved føttene hans. Han spurte henne: «Hvem er du?» Da svarte hun: «Jeg er Rut, din ydmyke tjenerinne. Bre kappen din over meg, for du er vår slektning og løsningsmann.»
10-11Da sa han: «Herren skal velsigne deg, min datter! Du viser virkelig gode kvaliteter ved at du ikke er ute etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike. Og nå, min datter, skal du ikke frykte. Alt det du ber meg om, skal jeg gjøre for deg, for alle i byen min vet at du er en respektabel kvinne.
12-13Det er virkelig sant at jeg er deres slektning og kan ta meg av deg. Men det er en som er enda nærmere til å gjøre dette. Han må spørres først. Bli her i natt, og i morgen tidlig skal jeg finne ut om han vil ta ansvar for deg. Hvis ikke skal jeg gjøre det. Det kan jeg love deg så sant Herren lever. Legg deg bare ned til i morgen tidlig!»
14-15Så ble hun liggende ved føttene hans til neste morgen. Men da sto hun opp, for hun ville gå før noen kunne dra kjensel på henne. Boas sa til dem som var i nærheten: «Ikke si til noen at Rut har vært her på treskeplassen.» Han sa til henne før hun gikk: «Kom med kappen du har på deg, og hold den fram!» Da hun holdt den fram, målte han opp byggryn som han la oppi kappen. Så gikk hun inn i byen.
16-18Da hun kom til sin svigermor, fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne. Så sa hun: «Han ga meg alt dette bygget. For han sa til meg: Du må ikke gå tomhendt til din svigermor.» Da sa No’omi: «Hold deg i ro, min datter, til du vet hva som blir utfallet av saken. For den mannen vil ikke slå seg til ro i dag før dette er avgjort.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
