Fjerde Mosebok 21 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Kanaaneerne angriper Israel

1-3I Negev bodde kanaaneerkongen Arad. Da han hørte at Israel dro fram på veien til Atarim, gikk han til kamp mot Israels folk og tok noen av dem til fange. Da sa Israels folk til Gud: «Hvis Du virkelig vil overgi dette folket i vår hånd, skal vi love å utslette byene deres fullstendig.» Herren hørte deres bønn og overga kanaaneernetil dem. De utslettet dem og byene deres fullstendig. Derfor fikk stedet navnet Horma, som betyr fullstendig utslettelse.

Kobberslangen

4-5Så brøt de opp fra fjellet Hor og la ut på veien til Rødehavet for å komme rundt landet Edom. Mens de var på veien, ble folket utålmodige og begynte å klage igjen. De klagde på Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp og ut av Egypt for å dø i ørkenen? For her finnes det verken brød eller vann, og vi er lut lei dette dårlige brødet.»

6-9Da sendte Herren giftslanger inn blant folket som begynte å bite dem. Da døde mange av Israelsfolket, og derfor kom folket til Moses og sa: «Vi syndet da vi klagde til Herren og mot deg. Gå i forbønn til Herren og be om at Han må ta slangene bort fra oss.» Så gikk Moses i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en giftslange av kobber og sett den på en stang! Hver den som er bitt og ser opp på kobberslangen, skal overleve.» Så lagde Moses en kobberslange og satte den på en stang. Hver gang noen ble bitt av en slange, og så opp på kobberslangen, fikk han leve.

Fra fjellet Hor til Moab

10-18Israels barn dro videre og slo leir i Obot. Fra Obot dro de videre i ørkenen som ligger øst for Moab – mot soloppgangen. De slo leir i Ijje-Abarim. Derfra brøt de opp og slo leir i Sered-dalen. Derfra dro de gjennom ørkenen, som strekker seg fra grensen til amorittene til den andre siden av Arnon. Ved Arnon gikk grensen mellom Moab og amorittene. Denne grensen er kjent og historisk og er nevnt i Boken om Herrens kriger. Derfra dro de videre til Be’er, som er den kilden der Herren sa til Moses: «Samle folket sammen, og Jeg skal gi dem vann.» Da sang Israels folk denne sangen: «Spring fram, du kilde! Alle skal lovsynge den, brønnen høvdingene gravde, hogd ut av de fornemste menn i folket, av lovgiveren, med sine herskerstaver.»

19-20Fra ørkenen dro de videre til Mattana, fra Mattana til Nahaliel, fra Nahaliel til Bamot, og fra Bamot, i dalen i Moabs land, til toppen av Pisga, der det er utsikt ned til ødemarken.

Kong Sihon blir slått

21-24Så sendte Israel budbærere til Sihon, kongen over amorittene, og sa: «La oss få dra gjennom landet ditt! Vi vil ikke gå inn på åkrene eller vingårdene. Vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal gå på Kongeveien til vi har reist gjennom landområdet ditt.» Men Sihon ville ikke la Israels folk dra gjennom landområdet sitt. Derfor samlet Sihon alt folket sitt og dro kampklare ut for å møte Israel i ørkenen. De møttes ved Jahas, og der gikk de til angrep mot Israel. Men Israel overvant dem ved sverd. Da vant de landet til kong Sihon – de gikk fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For grensen til Ammon var befestet.

25-29Så tok Israel alle byene til amorittene, og de bosatte seg i Hesjbon og i landsbyene omkring, for Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge. Kong Sihon hadde tidligere vært i kamp med kongen i Moab og hadde tatt fra ham alt landet hans helt til Arnon. Derfor sier de som skaper vers: Kom til Hesjbon, la den bygges! Sihons by skal grunnfestes. Fra Sihons by, Hesjbon, gikk flammer ut. Den utslettet Ar i Moab, dem som bodde på åsene ved Arnon. Stakkars deg, Moab! Du er fortapt, du Kamosjs folk! Han har gjort sønnene sine til flyktninger og overgitt døtrene sine til fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.

30-32Men vi har skutt dem ned. Hesjbon er ødelagt helt til Dibon. Vi la landet øde helt til Nofah, som strekker seg til Medeba. Så ble Israel boende i amorittenes land. Moses sendte ut speidere mot Jaser. De tok landsbyene og drev ut amorittene som bodde der.

Kong Og blir slått

33-35Så snudde de og dro opp mot Basan. Da kom kong Og av Basan ut for å kjempe mot Israels ved Edre’i. Da sa Herren til Moses: «Ikke vær redd for ham, for Jeg vil overgi ham, hele folket hans og landet til deg. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.» Israels folk slo motstanderne helt til det ikke var noen overlevende igjen. Så kunne de overta landet til kong Og.