Jeremia 14 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Sverd, hungersnød og pest

1-3Dette er Herrens Ord som kom til Jeremia om tørketidene: «Juda sørger, og portene svekkes. De er bedrøvet over landets tilstand. Fra Jerusalems stiger det opp klagerop. De fornemme i landet sender tjenesteguttene sine etter vann. De går til brønnene, men finner ikke vann. Skamfulle og motløse vender de tomhendt tilbake.

4-6Siden det ikke har kommet regn i landet, er jorden sprukken. Bøndene skammer seg over at de ikke kan høste og så. Ja, også dådyret på marken forlater kalvene den føder, fordi det ikke er noe grønt å spise. Villeslene står på de øde høydene. De snapper etter været som sjakaler. Øynene deres svikter fordi det ikke finnes noe gress.

7-9Herre, selv om syndene våre vitner imot oss, så grip inn for Ditt navns skyld! For syndene våre er mange; mot Deg har vi syndet, Du som er Israels Håp og redningsmann i nødens stund. Er det fordi folk har drevet avguderi at Du ikke griper inn? Likevel er Du, Herre, i vår midte, vi er kalt ved Ditt navn. Ikke forlat oss!»

10-12Så sier Herren om dette folket: «De elsker å flakke omkring, men Herren bryr seg ikke om dem. Han husker syndene deres og straffer dem for dem.» Da sa Herren til meg, Jeremia: «Du skal ikke gå i forbønn for dette folket om at det skal gå dem godt. Når de faster og ber, hører Jeg ikke ropet deres. Når de ofrer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg skal la dem dø i krig, hungersnød og ved pest. Jeg skal gjøre ende på dem.»

13-15Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Hør på profetenes profetier. De sier: ‘Dere skal ikke dø, og hungersnøden skal ikke komme over dere. Herren sier at Han vil gi dere en trygg fred her på dette stedet.’» Herren sa til meg: «Profetene profeterer løgn i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem eller talt til dem. Det de sier, bunner i et falskt syn, en spådom, tom tale og svik fra deres eget hjerte. Derfor profeterer de slik for dere. Herren sier at profetenes ord er falske, de som profeterer i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem. Jeg har ikke sagt at verken krig eller hungersnød skal komme over dette landet. Nettopp slik skal profetene selv utslettes.

16-18Det folket de profeterer for, skal bli kastet ut på gatene i Jerusalem. De skal bli møtt av hungersnød og sverd. Det skal ikke være noen igjen som kan begrave dem – verken dem selv eller konene, sønnene eller døtrene deres – for Jeg lar dem smake sin egen ondskap. Derfor skal du si dette til dem: Jeg gråter dag og natt og kan ikke slutte, for folket er blitt knust med et kraftig slag og ligger med et ulegelig sår. Hvis jeg går ut på marken, så møter blikket mitt dem som er drept med sverd. Hvis jeg går inn i byen, ser jeg dem som er utmagret av hungersnøden! Ja, både profet og prest må dra til et land de ikke kjenner.»

Profeten går i forbønn for folket

19-22Jeremia spør Herren: «Har Du forkastet Juda fullstendig? Vemmes Du av Jerusalem? Hvorfor har Du slått oss, så vi ikke kan helbredes? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt. Vi ventet på en tid med helbredelse, men det er bare redsel. Vi erkjenner, Herre, at vi har vist mangel på respekt for Deg. Vi erkjenner at vi og forfedrene våre har syndet mot Deg. For Ditt navns skyld, ikke forakt oss. Ikke glem at Du har inngått en bindende avtale med oss. Kan vel noen av de tomme avgudene bringe regn? Eller kan himmelen sende regnbyger? Er det ikke Du som er mektig til slikt? Du er Herren, vår Gud! Derfor vil vi vente på Deg, for det er Du som gjør alt dette.»