1-3David samlet folket som var med ham. Han satte noen til å lede 1000 og andre til å lede flokker på 100 soldater. Så sendte David ut en tredjedel av folket under Joabs ledelse. En tredjedel var under Abisjais ledelse. Abisjai var Serujas sønn, Joabs bror. En tredjedel var under ledelse av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: «Jeg skal bli med og kjempe sammen med dere.» Men da protesterte de: «Du skal ikke dra ut. For hvis vi flykter vår vei, vil de ikke bry seg om oss. Heller ikke om halvparten av oss skulle dø, vil de bry seg. Men du er verd 10 000 av oss. Du er til større hjelp for oss ved å holde deg inne i byen.»
4-5Da sa kongen til dem: «Jeg skal gjøre det dere synes er best.» Så ble kongen stående ved porten, mens folket dro ut i flokker på 100 og på 1000. Kongen hadde befalt Joab, Abisjai og Ittai at de for hans skyld skulle behandle den unge Absalom forsiktig. Hele folket hørte på da kongen ga alle førerne befaling om ikke å drepe Absalom.
6-8Så dro folket ut i krig mot Israelittene. Slaget sto i Efraimskogen. Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og så mange som 20 000 døde denne dagen. Kampen spredte seg over et større område. Terrenget var så vanskelig at det var flere som døde av å bli skadet i terrenget enn dem som ble drept med sverd.
9-11Absalom red på et muldyr. Muldyret gikk inn under de tykke grenene på et stort terebintetre, og der satte hodet hans seg fast i grenene. Så ble han hengende mellom himmel og jord, mens muldyret som han satt på, løp videre. Slik hang han da en av Davids soldater så ham. Han fortalte Joab at han hadde sett Absalom henge i et terebintetre! Til det sa Joab: «Hva, har du akkurat sett Absalom? Hvorfor slo du ham ikke ned der og da? Jeg skulle da ha belønnet deg med 100 gram sølv og et belte.»
12-13Men mannen sa til Joab: «Selv om jeg hadde fått 100 kilo sølv, ville jeg ikke skadet kongens sønn. Vi hørte jo på at kongen befalte deg, Abisjai og Ittai at dere skulle passe på så ingen rørte den unge Absalom! Jeg hadde ikke samvittighet til å være ulydig mot kongen. Ingenting blir heller holdt skjult for kongen, og du ville selv ha gått imot meg.»
14-15Da sa Joab: «Jeg kan ikke bli stående her og vente på deg.» Han gikk bort til treet der han hang. Joab hadde tre kastespyd i hånden, og dem stakk han gjennom hjertet på Absalom mens han fremdeles hang levende midt i terebintetreet. Ti av de unge soldatene til Joab omringet Absalom og angrep ham. Slik forsikret de seg om at han virkelig var død.
16-17Nå blåste Joab høyt i hornet. På det signalet trakk Davids menn seg tilbake etter å ha kjempet mot Absaloms menn. Absalom ble kastet i en stor grøft i skogen, og dekket til med en stor steinhaug. Israels soldater la på flukt, og de dro hjem til teltene sine.
18Mens Absalom levde, hadde han reist en støtte til minne om seg selv. Den sto i Kongedalen. Han hadde sagt: «Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om navnet mitt.» Han oppkalte støtten etter seg selv, og til denne dag kalles den Absaloms minnestøtte.
David får høre om Absaloms død19-21Så sa Akima’as, Sadoks sønn: «La meg nå løpe av sted og bringe nyheten til kongen om hvordan Herren har gitt ham hevn over fiendene.» Joab svarte: «Du skal ikke gå med nyheten i dag. Du skal få gå med nyheten en annen dag, for i dag er kongens sønn død.» Men så sa Joab til en mann fra Kusj: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Lydig sprang han av sted.
22-23Akima’as, Sadoks sønn, snakket til Joab igjen: «Kan ikke jeg også få løpe etter kusjitten?» Da sa Joab: «Hvorfor vil du løpe når du ikke har noen nyhet å fortelle?» Han svarte: «Uansett, kan jeg ikke bare få løpe av sted?» Da sa Joab: «Løp da!» Så løp Akima’as langs veien over sletten og forbi kusjitten.
24-26David satt ventede mellom de to portene. Vaktmannen gikk oppe på taket over porten. Han så opp og fikk øye på en mann som kom løpende alene. Da ropte vaktmannen og fortalte det til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, kommer han med nyheter.» Han nærmet seg raskt. Så fikk vaktmannen se en annen mann som kom løpende, og vaktmannen ropte til portvakten: «Det kommer en annen mann. Også han løper alene.» Kongen sa: «Han kommer også med nyheter.»
27-30Så sa vaktmannen: «Den første som kommer, ser ut som Akima’as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer nok med gode nyheter.» Så ropte Akima’as og til kongen: «Fred!» Så bøyde han seg ned med ansiktet til jorden framfor kongen og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har latt deg seire over fiendene dine.» Da spurte kongen: «Går det bra med den unge mannen Absalom?» Akima’as svarte: «Da Joab sendte meg av sted, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det gjaldt.» Kongen sa: «Gå til side og bli stående her!» Han ble stående ved siden av kong David.
31-32I det samme kom kusjitten og sa: «Jeg kommer med nyheter, min herre konge! Herren din Gud har i dag latt deg vinne seier over alle dem som var ute etter deg.» Kongen spurte: «Går det bra med den unge mannen Absalom?» Da svarte kusjitten: «Måtte det gå like ille med alle dem som gjør opprør mot deg og som er ute etter å skade deg, som med den unge mannen!»
33Da ble kongen full av sorg. Han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, ropte han: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Om bare jeg hadde vært død i stedet for deg! Å, Absalom!»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
