1-7Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: «Stå i porten til Herrens hus og rop ut dette: Hør Herrens Ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren! Dette sier Hærskarenes Herre, Israels Gud til dere: Lev livet deres på rett måte og forbedre handlingene deres, så skal Jeg la dere bli boende på dette stedet. Ikke stol på den løgnen dere hører når folk sier: ‘Her er Herrens tempel, Her er Herrens tempel!’ Men hvis dere virkelig legger om livsstilen deres, hvis dere virkelig begynner å felle rettferdige dommer, hvis dere slutter å undertrykke det fremmede folket, de farløse og enkene og ikke skader uskyldige, og ikke følger andre guder – som bare er til skade for dere – da skal Jeg la dere bli boende på dette stedet. Landet ble jo gitt til forfedrene deres for at slekten skulle beholde det til evig tid.
8-11Men dere stoler heller på løgn og på ord som ikke gagner. Kan dere virkelig stjele, slå i hjel, ha sex utenfor ekteskapet, lyve i retten, brenne røkelse for Ba’al gudene og andre guder – som dere ikke kjenner – og deretter komme til Meg? Kan dere, etter at dere har gjort alt dette, stå foran Meg i dette hellige huset og si: ‘Vi er så fri at vi kan gjøre alle disse styggedommene og likevel tjene Deg’? Er Mitt hellige hus blitt et sted for tyver? Er det slik dere ser på det? Jeg har sett hvordan dere tenker», sier Herren.
12-15«Men gå nå til stedet Mitt i Sjilo, der hvor Jeg i begynnelsen hadde møteteltet og kisten med mine ti bud i. Navnet Mitt bodde der. Se hva Jeg gjorde med dette hellige stedet. Dets ødeleggelse skjedde på grunn av Israels ondskap. Og nå skjer det samme med dere fordi dere har gjort alle disse onde handlingene», sier Herren. «Jeg, Herren, talte til dere. Jeg sto tidlig fram og talte til dere, men dere hørte ikke. Jeg henvendte meg til dere, men dere svarte ikke. Derfor vil dere oppleve ødeleggelser i dette landet som Jeg ga dere og forfedrene deres. Jeg skal kaste dere bort fra ansiktet Mitt, slik Jeg har kastet bort hele slekten deres – hele Efraims slekt.»
16-18Til Jeremia sa Gud: «Du skal ikke gå i forbønn for dette folket, og du skal ikke be eller bønnfalle Meg på vegne av dem. For Jeg vil ikke høre på deg. Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem? Barna samler ved, fedrene tenner ilden, og kvinnene knar deig for å lage kaker til avguden Himmeldronningen og mange andre avguder – bare for å irritere Meg og gjøre Meg sint.
19-20Er det Meg de sårer? Ønsker de å gjøre Meg sint? Er det ikke seg selv de ødelegger for? Er det ikke deres ansikt som rødmer av skam?» Derfor sier Herren Gud: «Se, hvor sint Jeg blir. Mitt sinne blir synlig over mennesker og dyr, over trærne og avlingene på dette stedet. De skal brenne og ikke slokkes.»
21-23Så sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Uansett hvor mange dyr dere ofrer, vil det ikke være til hjelp for dere, så lenge dere ikke gjør det på den rette måten. For da forfedrene deres dro ut av Egypt, ga Jeg dem ingen befalinger om offer de skulle slakte og brenne. Jeg befalte dem dette: Hør på Min stemme, så skal Jeg være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. Lev etter Min vilje slik Jeg har befalt dere, for at det kan gå dere godt.
24-27Likevel verken hørte de eller lyttet til Mine Ord. I stedet fulgte de rådene fra sitt eget onde og harde hjerte. De vendte ryggen og ansiktet bort. Siden den dagen forfedrene deres dro ut av Egypt og til denne dag, har Jeg sendt tjenerne Mine og profeter til dere alle. Hver dag sto Jeg tidlig fram og sendte dem. Likevel hørte de ikke på Meg. De ville ikke høre, men gjorde seg sta. De gjorde mer ondt enn forfedrene sine. Derfor skal du si alt dette til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal sende bud på dem, men de vil ikke svare deg.
Straff over synd og gudsdyrkelse28-29Så skal du, Jeremia, si til folket: ‘Dette er et folkeslag som ikke hører på Herren sin Gud, og de tar ikke imot irettesettelse. De har mistet sannheten, og de har sluttet å forkynne om den. Følg skikken å klippe av håret som et tegn på dyp sorg. Klipp det lange håret ditt og kast det bort! Stem i en klagesang, for Herren har forkastet denne slekten som Han er så sint på.’
30-31For Judas barn har gjort slikt som Jeg synes er ondt», sier Herren. «De har satt de avskyelige avgudene sine i det huset som tilhører Herren. De har gjort dette hellige huset urent. De har bygd offerhauger i Tofet, som er i Ben-Hinnomdalen. Der ofret de sønnene og døtrene sine ved å brenne dem på avgudsalterene. Det er ikke noe Jeg har befalt dem å gjøre. Noe slikt har ikke Jeg bedt om i det hele tatt.»
32-34«Derfor», sier Herren, «skal det komme dager da denne dalen der denne menneskeofringen fant sted, skal bytte navn til ‘Drapsdalen’. For i denne dalen skal de begrave de døde til det ikke finnes mer plass. Likene av dette folket skal bli til føde for fuglene under himmelen og for villdyrene på jorden. Det skal ikke være noen der for å skremme dyrene bort. Jeg skal gjøre slutt på menneskenes jubel og gledesrop. Den glade lyden av bruden og brudgommens stemmer skal bli borte i byene i Juda og fra Jerusalems gater. For landet skal bli til en ørken.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
