1-4I det andre regjeringsåret til Joasj, Joakas’ sønn, Israels konge, ble Amasja konge. Han var Joasjs sønn, kongen av Juda. Han var 25 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 29 år. Moren hans het Joaddan og var fra Jerusalem. Han levde etter Herrens vilje som hans far Joasj. Men han var ikke som sin stamfar David, for offerhaugene ble ikke revet ned, og folket ofret fremdeles og brente røkelse på offerhaugene til ære for avguder.
5-6Så snart Amasja hadde fått kongedømmet, henrettet han de tjenerne som hadde myrdet faren hans, kongen. Men mordernes barn drepte han ikke, fordi det står skrevet i Moses’ lovbok: «Fedre skal ikke dø for sine barns skyld, og barn skal ikke dø for sine fedres skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.»
7Judas konge, Amasja, drepte 10 000 edomitter i Saltdalen, og han tok byen Sela i denne kampen. Han ga byen navnet Jokte’el, som den fremdeles heter i dag.
8-10Amasja, Judas konge, utfordret Joasj, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte hverandre i nærkamp!» Men Joasj, Israels konge, svarte: «Tornebusken i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: ‘Gi datteren din som kone til sønnen min!’ Men et vilt dyr i Libanon kom farende og trampet ned tornebusken. Du har sannelig beseiret Edom, og nå er du blitt overmodig. Gled deg over det du har vunnet, og hold deg hjemme! For hvorfor skulle du stille deg slik at både du og Juda faller sammen med deg?»
11-15Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, ut mot ham. De møttes ved Bet-Sjemesj. Judeerne ble slått av israelittene, og alle flyktet til sitt. Israels konge fanget Amasja, kongen av Juda der ved Bet-Sjemesj. Han dro opp til Jerusalem og rev ned 200 meter av Jerusalems mur – fra Efraimporten til Hjørneporten. Han tok alt gullet og sølvet og alle redskapene som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus. I tillegg tok han gisler, og så dro han tilbake til Samaria. Det som ellers er å fortelle om det Joasj utrettet, er skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel.
16-20Så døde Joasj, og han ble begravd i Samaria hos Israels konger. Deretter ble sønnen hans Jeroboam konge i hans sted. Amasja, kongen av Juda, levde i 15 år etter at Joasj, Israels konge, var død. Det ble gjort en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte noen etter ham til Lakisj og drepte ham der. Så fraktet de ham derfra med hester, og han ble begravet i Jerusalem, hos sine forfedre i Davids by. Det som ellers er å fortelle om Amasja og det han utrettet, er skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel.
21-22Folket i Juda tok Asarja, som var 16 år gammel, og gjorde ham til konge etter faren hans, Amasja. Han bygde byen Eilat og vant den tilbake til Juda etter at kongen var død.
Jeroboam den andre er konge i Israel23-24I det femtende regjeringsåret til Amasja, ble Jeroboam konge i Samaria. Han var sønn av Joasj, Israels konge, og var konge i 41 år. Han levde ikke etter Herrens vilje, men gjorde onde ting. Han lot avgudsdyrkelsen fortsette.
25-27Han vant tilbake Israels landområder fra Lebo-Hamat og helt til Arabasjøen, slik Herren Israels Gud hadde forutsagt gjennom sin tjener Jona, Amittais sønn, profeten fra Gat-Hefer. For Herren hadde sett at Israel var i dyp nød – både de som var slaver og de som var fri. De hadde ingen til å hjelpe seg. Men Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette Israel, derfor reddet Han dem ved hjelp av Jeroboam, Joasjs sønn.
28-29Det som ellers er å fortelle om det Jeroboam utrettet og alt det han gjorde ved sin store makt, hvordan han kjempet og erobret det som hadde tilhørt Juda fra Damaskus og Hamat, og tok det tilbake til Israel, er skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel. Jeroboam døde og ble begravet med Israels konger. Deretter ble sønnen hans Sakarja konge etter ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
