1-2Da det var blitt morgen, møttes alle øversteprestene og synagogens ledere for å legge planer for hvordan de kunne få tatt livet av Jesus. De bant Ham og førte Ham bort til Pontius Pilatus, som var den romerske lederen i Israel på den tiden.
3-5Da Judas, han som hadde angitt Jesus, så hva de gjorde med Jesus og at Han var blitt dømt, angret han. Han tok med seg de 30 sølvpengene og gikk tilbake til lederne og prestene. Judas sa: «Jeg har gjort en stor feil. Jeg har gitt dere en uskyldig mann.» De svarte: «Hva har det med oss å gjøre? Det er ditt problem.» Fortvilet kastet Judas sølvpengene inn i tempelet. Så gikk han bort og hengte seg.
6-8Øversteprestene samlet sammen sølvpengene og sa: «Det er ikke lov for tempelet å bruke slike penger, for dette er blodpenger.» De diskuterte hva de skulle gjøre med pengene, og ble de enige om å kjøpe en åker som en pottemaker i byen ville selge. Den ville de bruke til å begrave fremmede i. Og fram til nå er denne åkeren blitt kalt Blodåkeren.
9-10Ved dette ble profeten Jeremias ord oppfylt: «De tok de 30 sølvpengene, som var det som Israels barn hadde verdsatt Ham, og de brukte dem for å betale for pottemakerens åker, slik Herren har sagt meg.»
Jesus blir framstilt for Pilatus11-12Jesus ble ført fram for landshøvdingen, og Pilatus spurte Ham: «Er Du Jødenes Konge?» Jesus sa til ham: «Det er riktig som du sier.» Men Han svarte ikke på noen av anklagene som haglet imot Ham fra øversteprestene og de religiøse lederne.
13-14Da sa Pilatus til Jesus: «Hører Du ikke alt de beskylder Deg for?» Men Jesus svarte fortsatt ikke, og Pilatus syntes dette var veldig underlig.
Barabbas blir satt fri15-16Under denne høytiden pleide Pilatus å løslate en fange hvert år, og han pleide å la folket få avgjøre hvem som skulle løslates. På denne tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas.
17-18Da folket nå var samlet, spurte Pilatus: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus?» Pilatus visste at det var på grunn av misunnelse at de religiøse lederne hadde tatt Jesus til fange.
19Mens han satt der som dommer, fikk han en beskjed fra sin kone. Hun sa: «Du må ikke røre Ham. Jeg har hatt grusomme mareritt i hele natt om denne uskyldige Mannen.»
20Samtidig klarte øversteprestene og de religiøse lederne å overtale folkemengdene til å be om å få Barabbas fri og Jesus drept.
21-23Så spurte Pilatus folket: «Hvem av disse to vil dere at jeg skal løslate?» De ropte: «Barabbas!»
Pilatus svarte: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus?» Alle ropte tilbake: «Korsfest Ham!»
Men Pilatus ropte tilbake: «Hvorfor? Hva ondt har Han gjort?» Men de ropte bare enda mer: «Korsfest Ham!»
24-25Pilatus forsto at han ikke kunne få forandret på dette, og at det i tillegg brygget opp til opprør blant folket. Så han stilte seg framfor folket og vasket hendene sine med vann. Så sa han: «Jeg er uskyldig i denne Mannens død. Dette er deres ansvar.» Hele folket svarte og sa: «Vi tar på oss skylden for dette! Vi, og våre barn etter oss!»
26-29Så satte Pilatus Barabbas fri. Han lot Jesus bli pisket og overlot Ham til soldatene for å bli korsfestet. Soldatene til Pilatus tok Ham med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt Ham. Der kledde de av Ham og tok på Ham en mørkerød kappe. Deretter flettet de en krone av torner og satte den på hodet Hans. De satte et rør i den høyre hånden Hans, og så bøyde de kne for Ham, spottet Ham og sa: «Vi hilser Deg, Du jødenes Konge!»
30-31Så spyttet de på Ham og tok røret og slo Ham i hodet. Da de var ferdige med denne mishandlingen, kledde de på Ham Hans egne klær, og førte Ham bort for å korsfeste Ham.
Jesus blir korsfestet32-34På vei opp til korsfestelsen grep soldatene tak i en mann som het Simon, som var fra Kyréne, og de tvang Ham til å bære Jesu kors. Da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet, ga de Jesus noe å drikke. Det var sur vin blandet med galle. Men da Han hadde smakt på den, ville Han ikke drikke det.
35Så spikret de Ham opp på korset. De delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som profeten hadde skrevet, skulle gå i oppfyllelse: «De delte klærne mine mellom seg og kastet lodd om kjortelen min.»
36-37Så satte de seg ned og holdt vakt over Ham der Han hang. Over hodet Hans hadde de satt opp anklagen mot Ham: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.
38-40Også to røvere ble korsfestet på hver sin side av Ham. Folk som gikk forbi, snakket nedsettende om Ham og ristet på hodet. Noen sa: «Se på Deg selv! Du som kan ødelegge tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis Du virkelig er Guds Sønn, så redd Deg selv og kom ned fra korset!»
41-43Øversteprestene, de skriftlærde og de religiøse lederne hånet Ham på samme måte: «Andre kan Han gjøre mirakler for; men seg selv kan Han ikke hjelpe! Hvis Han er Israels Konge, så la Han komme ned fra korset, så skal vi tro på Ham! Han som har sagt at Han stoler på Gud. La Gud befri Ham, hvis Han da virkelig vil ha Ham. For Han har jo selv sagt: ‘Jeg er Guds Sønn’.»
44Røverne som var korsfestet sammen med Jesus, hånte Ham på samme måte.
Jesus dør på korset45-46Fra klokken tolv på dagen la det seg et mørke over hele landet, og det varte i tre timer. Omkring den niende time, det vil si klokken tre, ropte Jesus med høy stemme: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?»
47-49Noen av de som sto der, hørte det, og sa: «Han roper visst på Elia!»
En av dem sprang og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på en stang for å gi Ham noe å drikke. Men de andre sa: «Slutt med det der! La oss se om Elia kommer og redder Ham!»
50-53Jesus ropte høyt igjen, før Han pustet ut for siste gang, og døde. I samme øyeblikk revnet forhenget i tempelet i to fra øverst til nederst. Jorden skalv, og fjellene slo store sprekker. Mange graver åpnet seg og mennesker som hadde levd for Gud, fikk liv i kroppene sine igjen. De som hadde kommet ut av gravene etter Jesu oppstandelse, gikk inn i Jerusalem og viste seg for mange.
54Vaktene og den romerske offiseren som var der, ble skrekkslagne da de merket jordskjelvet og så det som hendte. De sa: «Sannelig, Han var virkelig Guds Sønn!»
55-56Det var også mange kvinner til stede, som hadde fulgt Jesus fra Galilea og som nå var tilhengere av Ham. De sto på avstand og så på.
Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og mor til Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene.
Jesus blir begravd i Josefs grav57-61Om kvelden gikk en rik mann til Pilatus og ba om å få ta seg av Jesu kropp. Han het Josef og var fra Arimatea. Han var selv blitt en disippel av Jesus. Da befalte Pilatus at kroppen skulle bli gitt til ham. Da Josef hadde fått Jesu kropp, stelte Han den og la et rent tøystykke av lin rundt den. Så la han Jesu kropp i en grav, som han hadde hogd ut i fjellet til seg selv. Han lukket graven ved å velte en stor stein foran gravåpningen, og gikk bort. Maria Magdalena og den andre Maria satt rett overfor graven og hold øye med den.
Pilatus setter ut vakt62-63Neste dag samlet øversteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. De fortalte ham: «Vi husker at mens Han ennå var i live, fortalte Han folket: ‘Etter tre dager skal Jeg stå opp fra døden.’»
64Så de spurte Pilatus: «Kan du sørge for vakthold over graven til den tredje dagen er over? Ellers kan vi risikere at disiplene Hans kommer om natten og stjeler kroppen Hans for så å si til folket: ‘Han har stått opp fra døden!’ Det ville være det verste bedrageriet vi kan tenke oss.»
65-66Pilatus gikk med på dette: «Her har dere en vaktstyrke. Sikre graven så godt dere kan.» Så gikk de ut og satte opp vaktholdet ved graven. De lagde en sperring, så man kunne se om noen hadde rørt ved gravsteinen. I tillegg sto det en vakt der hele tiden.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
