1-2Etter at opprøret hadde lagt seg, samlet Paulus sammen de kristne på stedet og oppmuntret dem. Så tok han avskjed med dem, før han la ut på reisen til Makedonia.
3På vei mot Hellas reiste Paulus gjennom flere områder der han talte til de kristne og oppmuntret dem. Han ble i Hellas i tre måneder. Da han hadde tenkt å seile derfra til Syria, fikk han vite at jødene hadde lagt en ondskapsfull plan for å skade ham på reisen. Derfor dro han heller tilbake gjennom Makedonia.
4Det var et større reisefølge som ble med ham til Asia:
Sopater fra Berøa, tessalonikerne Aristarkus og Sekundus, Gajus fra Derbe og Timoteus, Tykikus og Trofimus fra Asia.
5-6Noen av mennene dro i forveien til Troas, for å vente på oss andre der. Etter påsken seilte Paulus og vi andre ut fra Filippi og møtte dem i Troas fem dager senere. Der ble vi i sju dager.
Forkynnelse i Troas7-10På søndagen samlet de kristne seg for å dele nattverd. Paulus underviste for dem og hadde samtaler med dem, og siden han skulle reise dagen etter, varte samlingen helt til midnatt. Vi var samlet i den øverste etasjen, og rommet vi var i, var opplyst av mange oljelamper.
En ung mann som het Evtykus, hadde satt seg i vinduet. Da Paulus talte så lenge, sovnet han og falt ut av vinduet fra tredje etasje. Han døde av fallet. De gikk ned for å bære den døde opp, men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Ikke vær redd, for han lever.»
11-12Paulus gikk opp igjen, og da de hadde delt nattverd, spist mat og snakket sammen en lang stund, helt til det lysnet av dag, dro han av sted. Til deres store lettelse kom den unge mannen levende inn til dem igjen.
Fra Troas til Milet13-14Paulus tok landeveien over til byen Assos, mens vi andre seilte rundt med båt. Vi møtte ham i Assos og seilte videre sammen til Mitylene.
15-16Dagen etter seilte vi forbi øya Kios, og neste dag var vi innom Samos og lå over i Trogillium. Den følgende dagen kom vi til Milet. For Paulus hadde bestemt at vi skulle seile forbi Efesos, og ikke bruke tid i Asia, for han ønsket å skynde seg for om mulig å nå fram til Jerusalem til pinsedagen.
Formaning til de eldste i Efesos17-19Da de var i Milet, sendte Paulus beskjed til lederne i menigheten i Efesos og ba dem om å komme for å treffe ham. Da de var kommet, sa han til dem:
«Dere kjenner meg og hvordan jeg har drevet tjenesten min. Fra den første dagen jeg kom til Asia, har jeg hele tiden levd blant dere. Dere har sett hvordan jeg i ydmykhet har tjent Herren, og dere kjenner til alle de tårene og prøvelsene som jødene har utsatt meg for.
20-21Dere vet også at jeg ikke har holdt noe tilbake av det som kunne være til hjelp for dere. Jeg har forkynt og undervist dere alt det dere har hatt behov for å høre. Det har jeg gjort både offentlig og i mange private hjem. Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus.
22-24Men nå driver Den Hellige Ånd meg med uimotståelig kraft mot Jerusalem. Hva som skal hende meg der, vet jeg ikke. Jeg vet bare at hvor jeg enn er, så gjør Den Hellige Ånd det klart for meg at jeg nå kan vente meg forfølgelse og vanskelige tider. Men for meg er ikke livet noe verd dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgaven som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.
25-27Nå vet jeg med meg selv at jeg kommer til å bli borte fra dere alle – ingen av dere som jeg har forkynt til, vil kunne se ansiktet mitt mer. Derfor vil jeg at dere alle her i dag skal få høre at jeg er uskyldig i at folk går fortapt. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt dere Guds fullstendige vilje – hele Hans frelsesplan.
28-29Pass derfor nøye på hvordan dere lever, og ta vare på alle de menneskene som Den Hellige Ånd har gitt dere ansvar for. Pass på Guds menighet, den som Jesus kjøpte med sitt eget blod. For én ting vet jeg helt sikkert: Når jeg er borte, kommer dere til å bli angrepet. De vil komme imot dere, og de vil være nådeløse.
30-32Til og med innad i menigheten skal det stå fram menn som er villige til å komme med villedende og forvrengte argumenter for at folk skal følge dem. Derfor er det viktig at dere er våkne! Husk på mine advarsler! I tre år har jeg advart dere, og med tårer har jeg både dag og natt veiledet dere, så dere skulle holde dere på rett vei.
Så nå overgir jeg dere, kjære brødre, til Guds omsorg og til Guds nådes Ord. Dette Ordet er i stand til å bygge dere opp slik at dere får arve Guds rike sammen med alle dem som har overgitt livet sitt til Gud, og som venter på Ham.
33-34Jeg har ikke vært ute etter å få noe av dere – verken sølv, gull eller klær. Ja, dere vet selv at jeg med egne hender har skaffet meg det jeg har trengt, ikke bare for å dekke egne behov, men også for å forsørge dem som har vært med meg.
35-38Ved å arbeide slik har jeg på alle måter vist dere at dere må støtte de svake. Husk på Herren Jesu egne Ord da Han sa: Det er større velsignelse å gi enn å ta imot. Da Paulus hadde sagt dette, knelte han ned, og så ba de sammen. Alle gråt åpenlyst, og de omfavnet Paulus og kysset ham.
De sørget mest av alt over at han hadde fortalt dem at de aldri skulle se hverandre igjen her på jorden. Så fulgte de ham ned til skipet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
