Jesaja 32 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-4Kongen skal herske med rettferdighet, og fyrstene skal styre på rettferdig vis. En mann skal være til å stole på og støtte seg til. Han vil være som et ly for stormen. Han vil være som en vannkilde i et uttørket land. Da skal øynene som tidligere ikke kunne se – fordi de var limt igjen – se. De hørende ører skal lytte. De uklokes hjerte skal forstå kunnskap, og de stammende tunger skal straks snakke flytende.

5-8Da er det tid for sannhet. Det vil ikke lenger være de ukloke som man ser opp til. En bedrager vil ikke bli sett på som en dyktig mann, for de ukloke kommer til å snakke ut fra sitt vett, og i hjertet sitt velger han å begå urett. Han vil fortsette å lyve om Herren, for han holder på med onde ting. De lar ikke den sultne få mat og lar den tørste mangle drikke. Han legger listige planer for å ødelegge for de svake. Med elendige løgnaktige ord går han imot, selv når den fattige har rett i det han sier. Men helstøpte mennesker legger gode planer. Disse skal han holde seg til.

Ødeleggende oppblåst stolthet

9-12Dere kvinner som tilsynelatende ikke har noen bekymringer, kom og hør hva jeg har å si til dere! Dere selvsikre unge kvinner kommer til å skjelve. Deres selvopphøyelse vil etter en tid føre til at dere blir grepet av angst. For det vil være en høst der det ikke vil være noen vindruer å høste – innhøstningen skal ikke komme. Dere burde skjelve og kle av dere selvsikkerheten deres. Søk heller Herren i ydmykhet! Når dere ser etter avlingen og ikke finner den, kan dere bare klage. De vakre åkrene og vindruerankene, som egentlig skulle kunne gi mange druer – for i seg selv er de friske – vil ikke gi noen avling. Dette skjer på grunn av menneskenes manglende ydmykhet og deres oppblåste stolthet.

13-14I mitt folks land skal det skyte opp tornebusker og tornekratt. Ja, de lykkeligehjemmene i den lystige byen skal bli angrepet. Så blir byens borg forlatt, og byens larm stilner. Menneskene blir borte, og villdyrene kan bevege seg fritt i den. Vakttårnet blir til huler der villesler går rundt. Ja, byen blir en plass der dyrene går og beiter.

15-17Slik vil det være inntil Ånden blir øst ut over oss fra det høye. Da vil ørkenen bli til en frukthage, og den frodige rettferdigheten skal ta over der det før var en tørr ørken. Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt er hvile og trygghet til evig tid.

18-20Mitt folk skal bo i boliger der freden hviler – i trygge bosteder og på sorgløse hvilesteder. Selv om det faller hagl og byen blir trykket ned, må dere ikke gi opp håpet. Lykkelig er den som fortsatt tror at det nytter å så, og som derfor sår både her og der.