Dommernes bok 2 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Israel drev ikke ut de ugudelige

1-3Så kom Herrens Engel opp fra Gilgal til Bokim og sa: «Jeg ledet dere opp fra Egypt og inn i det landet Jeg hadde lovet deres forfedre. Jeg vil aldri i evighet bryte denne bindende avtalen Jeg har med dere. Dere skulle ikke inngå noen avtaler med dem som bor i dette landet, og avgudsaltrene deres skulle dere rive ned. Men dere har ikke vært lydige. Hvorfor har dere ikke vært lydige? Jeg sa jo til dere at Jeg ikke kom til å jage dem bort fra dere, men at de kommer til å bli en plage og en felle for dere.»

4-6Da Herrens Engel hadde sagt dette til hele Israels folk, gråt de høyt. Derfor kalte de dette stedet Bokim, som betyr «gråtende», og der ofret de til Herren. Da Josva hadde sendt folket fra seg, gikk de hver til sitt, hver og en til de landområdene de hadde fått.

7-9Folket tjente Herren så lenge Josva levde. Noen av folkets ledere, som også hadde sett alle de store undrene Herren hadde gjort for Israels folk, levde lenger enn Josva. Herrens tjener Josva, Nuns sønn, døde da han var 110 år gammel. De gravla ham innenfor grensen til det landområdet som han hadde fått. Det het Timnat-Heres og lå i Efraimfjellene, på nordsiden av Ga’asjfjellet.

Israel dyrker Baal og Astarte

10-12Da hele dette slektleddet var dødd ut, var neste slektsledd vokst opp. De kjente verken Herren eller de undrene som Han hadde gjort for Israels folk. Da gjorde Israels folk noe som Herren syntes var grusomt: De begynte å dyrke Ba’al-gudene. De snudde seg bort fra Herren, fra Han som var Gud for forfedrene deres, og som hadde ført dem ut av Egypt, og valgte seg guder fra folkene som bodde rundt dem. De tilba dem, og slik gjorde de Herren sint.

13-17Herrens ble rasende på Israels folk fordi de snudde Ham ryggen og begynte å tilbe Ba’al og Astarte. Han lot røvere angripe og plyndre dem. Han lot fiendene deres vinne over israelittene. De ble angrepet av dem som bodde rundt dem, og de klarte ikke lenger å stå imot fiendene sine. De mislyktes hvor de enn dro. Herren reddet dem ikke. Det gikk akkurat slik som Herren hadde sagt dem på forhånd, og folket kom i store vanskeligheter. Da ga Herren dette folket ledere. Det var dommere som kunne hjelpe dem og redde dem fra denne plyndringen. Men Israels folk ville heller ikke høre på disse dommerne. De fortsatte å være utro mot Gud ved å tilbe andre guder. Det gikk ikke mange år før folket snudde seg bort fra det de hadde lært av forfedrene sine om å leve i lydighet mot Gud. De ville ikke leve i lydighet mot Herrens bud, og de levde ikke slik de hadde lært at de skulle leve.

18-19Da Herren hadde satt inn dommere for å hjelpe Israels folk, befridde Han dem fra fiendene deres. Han hjalp dem så lenge noen av dommerne levde. Herren var fylt av medlidenhet med Israels folk, da de ble undertrykket og plaget. Da den siste dommeren var død, oppførte folket seg bare enda verre. De fulgte andre guder, dyrket og tilba dem. De fortsatte å leve livet sitt på tvers av Guds vilje, og de fortsatte med å vise trass mot Herren.

20-23Da ble Herren sint på Israels folk: «Fordi dere har brutt den bindende avtalen dette folkets forfedre inngikk med Meg, og ikke vært lydige mot det Jeg har sagt, skal heller ikke Jeg lenger hjelpe dere mot fiendene deres. Jeg redder dere ikke for folkeslagene som Josva lot være igjen da han døde. Jeg skal gi dere utfordringer for å se om dere vil søke etter Herrens vilje og leve rett, slik forfedrene deres gjorde.» Derfor lot Herren disse folkeslagene bli værende i landet. Han lot ikke Josva vinne over dem.