1-2Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 31 år. Moren hans het Jedida, og hun var datter av Adaja fra Boskat. Josjia levde ikke som sin far, men gjorde det Herrens syntes om. Han levde rett på alle måter slik hans stamfar David hadde gjort, og han vek ikke av verken til høyre eller til venstre.
Hilkia finner Lovboken3-7I det 18. regjeringsåret til kong Josjia, sendte kongen statsskriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønnesønn av Mesjullam, til Herrens hus. Josjia sa: «Gå opp til øverstepresten Hilkia og be ham telle opp pengene som er gitt i Herrens hus. Be ham også om å telle de pengene som dørvokterne i Guds hus har samlet inn fra folket. Disse pengene skal de gi til dem som arbeider og har tilsyn med Herrens hus. De som jobber med å utbedre sprekkene i murene på huset, snekkerne og bygningsmennene skal få det de trenger av penger for å kjøpe materialer for å sette i stand huset. Men det er ikke nødvendig å føre regnskap over pengene som gis dem, for de er trofaste og pålitelige folk.»
8-10Da sa øverstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull der Herrens bud er beskrevet. Denne var i Herrens hus.» Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. Statsskriveren Sjafan gikk tilbake til kongen for å fortelle ham at han hadde gjort det han hadde bedt ham om. Så sa han til kongen: «Presten Hilkia ga meg en bokrull.» Så leste Sjafan opp fra bokrullen for kongen.
11-13Da kongen hørte hva som sto skrevet i bokrullen, ble han så fortvilet at han rev i stykker klærne sine. Kongen befalte at presten og statsskriveren skulle gå i forbønn for dem, og han sa til dem: «Gå og spør Herren om råd for meg og for folket – ja, for hele Juda. Hvordan skal vi forholde oss til ordene i denne boken som er funnet? Herren er veldig sint på oss, fordi forfedrene våre ikke har vært lydige mot ordene i denne boken. De har ikke gjort alt det som er skrevet at vi skal gjøre.»
14-18Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gikk så til profetinnen Hulda, som var gift med Sjallum. Han jobbet som vokter for romerne der klærne ble bevart. Hulda og Sjallum bodde i den andre bydelen i Jerusalem. Da de hadde snakket med henne, sa hun: «Herren, Israels Gud, sier dette: ‘Si til mannen som sendte dere til meg at Jeg skal sende noe ondt over dette stedet og over dem som bor her. Det skal gå slik det er beskrevet i boken som kongen av Juda har lest, fordi folket har forlatt Meg og brent røkelse for andre guder. For handlingene deres har gjort meg rasende. Jeg er så sint på dere, og Mitt sinne vil ikke legge seg. Men dere skal også si til kongen av Juda, han som har sendt dere for å spørre Meg om råd,
19-20at Jeg så at hjertet ditt ble mykt og at du ydmyket deg for Mitt ansikt da du hørte hva Jeg hadde sagt skulle skje med dette stedet og med dem som bor her – at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse. Fordi du rev opp klærne dine og gråt framfor Mitt ansikt, har Jeg hørt deg. Derfor skal Jeg la deg slippe å se straffen som skal komme over menneskene. Du skal få gå i din grav i fred, og øynene dine skal ikke se alt det onde Jeg skal føre over dette stedet.» Så tok de svaret med tilbake til kongen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
