Apostlenes gjerninger 22 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-2«Brødre og fedre, hør på meg, så jeg kan få forklare meg.»

Da de hørte at han snakket til dem på deres eget språk, ble de enda stillere. Så fortsatte han:

3-5«Jeg er virkelig jøde, født i Tarsus i Kilikia, men jeg har gått på skole i Jerusalem med Gamaliel som min læremester. Jeg har fått nøye opplæring i våre forfedres lover, og jeg var ivrig etter å følge dem, for jeg ville tjene Gud. Jeg var like ivrig som dere. Derfor forfulgte jeg de kristne fordi de kom med en annen lære. Jeg forfulgte dem med stor iver, bandt dem og kastet både menn og kvinner i fengsel. Ja, jeg fikk til og med drept noen av dem. Dette kan øverstepresten og lederne deres bekrefte. Fra dem fikk jeg også med meg et brev med fullmakt til å arrestere de kristne i Damaskus. Jeg ville fengsle dem og føre dem til Jerusalem for å bli straffet.

6-8Men på reisen, da jeg nærmet meg Damaskus – det var ved middagstider – skjedde det noe: Plutselig skinte et kraftig lys fra Himmelen rundt meg.

Jeg falt på bakken, og mens jeg lå der, hørte jeg en stemme som sa til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?’

Jeg svarte: ‘Hvem er Du, Herre?’ Stemmen sa: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, Han som du forfølger.’

9-10De som var med meg, så riktignok lyset, og det gjorde dem redde, men de kunne ikke høre stemmen. Så jeg spurte: ‘Herre, hva skal jeg gjøre?’ Herren sa til meg: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal noen komme og fortelle deg hva du skal gjøre, og hvilke oppgaver Jeg har for deg.’

11Det sterke lyset som skinte på meg, hadde gjort meg midlertidig blind. Derfor måtte noen av dem som jeg reiste med, leie meg inn i Damaskus.

12-16Der var en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og var nøye med å følge Moseloven. Alle jødene som bodde der, hadde bare godt å si om ham. Han oppsøkte meg, og da han kom til meg, sa han: ‘Bror Saulus, du skal få synet tilbake!’ I samme stund kunne jeg se. Så sa han: ‘Våre forfedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få vite Hans vilje. Du skal få se Jesus – Han som er Den Rettferdige, og du skal få høre Hans stemme, fordi du skal fortelle alle mennesker om det du har sett og hørt. Tvil ikke, men stå opp og la deg døpe! Be til Herren i Jesu navn, så vil du bli vasket ren fra dine synder!’

17-18Da jeg var tilbake i Jerusalem, gikk jeg til tempelet for å be. Mens jeg sto og ba, fikk jeg se et syn, og Herren Jesus sa til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem, for folket her vil ikke tro på det du forteller om Meg.’

19-21Da sa jeg: «Herre, de vet at det var jeg som reiste rundt i synagogene og arresterte og slo alle som trodde på Deg. Da Stefanus ble drept, sto jeg også der og passet på klærne til dem som drepte ham. Jeg var medskyldig og enig i at han skulle dø.’ Da sa Herren: ‘Dra av sted, for Jeg vil sende deg langt bort herfra – til fjerne folkeslag!’»

Paulus er romersk borger

22-24Inntil Paulus hadde sagt dette, lyttet alle rolig på ham, men nå ropte de høyt: «Fjern denne mannen fra jorden! Han burde ikke få leve!» De ropte og rev i raseri opp klærne sine og kastet støv opp i luften. Da befalte kommandanten at han skulle føres inn i festningen. Han ville ha Paulus pisket og forhørt, slik at han kunne få vite hvorfor de var så aggressive mot ham.

25-27Mens de bandt ham med reimer, spurte Paulus offiseren som sto i nærheten av ham: «Har dere lov til å piske en mann som er romersk borger, uten at han er blitt dømt for noe?»

Da offiseren hørte det, gikk han til kommandanten og sa: «Du må være klar over hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.» Da gikk kommandanten bort til Paulus og spurte: «Er det sant at du er romersk borger?» Paulus svarte: «Ja.»

28-29Kommandanten sa: «Jeg betalte en stor pengesum for å få borgerrett som romersk borger.» Da sa Paulus: «Selv er jeg født som romersk borger.» Soldatene som skulle til å forhøre ham og piske ham, trakk seg nå unna. Også kommandanten ble redd etter at han hadde fått vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde gitt ordre om at Paulus skulle bli bundet og pisket.

Uenighet i Det høye Råd

30Neste dag ønsket kommandanten å få klarhet i hvorfor Paulus ble anklaget av jødene. Derfor løste han Paulus og befalte øversteprestene og hele Rådet deres om å komme sammen. Deretter førte han Paulus fram for dem.