Andre Samuelsbok 1 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Meldingen om Sauls død

1-4Da Saul var død og David hadde reist tilbake til Siklag etter å ha hentet tilbake det amalekittene hadde tatt fra dem, kom en mann fra Sauls leir med flerrede klær og jord i håret. Dette skjedde den tredje dagen etter at David hadde kommet tilbake til Siklag. Mannen kastet seg ned på jorden og hyllet David. David spurte ham: «Hvor er du kommet fra?» Da sa han: «Jeg har flyktet fra Israels leir.» David spurte: «Hvordan er stillingen? Fortell meg det!» Han svarte: «Folket har flyktet, mange har falt og er døde. Saul og Jonatan er også døde.»

5-10Da spurte David den unge mannen hvordan han kunne vite at Saul og sønnen Jonatan var døde, og han svarte: «Jeg var ved Gilboafjellet, og der så jeg Saul som sto og støttet seg på spydet sitt. Fiendens hær med hester og vogner raste i hans retning. Da snudde Saul seg og så meg og ropte: ‘Hvem er du?’ Da svarte jeg: ‘Jeg er en amalekitt.’ Han ropte tilbake: ‘Jeg ber deg om å hjelpe meg. Drep meg, for jeg er i dødskrampe, men fortsatt i live.’ Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve dette. Jeg tok diademet som han hadde på hodet, og armbåndet hans, og jeg har tatt dem med hit til min herre.»

11-16Da flerret David klærne sine. Det samme gjorde alle mennene som var med ham. Slik sørget og gråt de. De fastet helt til kvelden over Saul og Jonatan, og de sørget over Herrens folk og Israels soldater som var blitt drept. Så spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.» David spurte videre: «Hvordan kunne du drepe ham som Herren har salvet? Dette skal du dø for. Du har vitnet mot deg selv med din egen munn når du sier: ‘Jeg har drept Han som Herren har utpekt og salvet til konge.’» David ropte på en av de unge mennene og sa: «Gå bort og henrett ham!» Dermed ble han slått i hjel.

Klagesang

17-18Så stemte David i med denne klagesangen. Han sørget over Saul og Jonatan ved å synge en klagesang som het «Buen». Denne sangen befalte han at Judas slekt skulle lære seg. Den står skrevet i Jasers bok:

19-21«Israels skjønnhet ligger drept på dine høyder! Se hvordan krigerne har falt! Fortell det ikke i Gat, og forkynn det ikke på gatene i Asjkalo. La ikke filisternes kvinner juble og glede seg over deres død. Dette Gilboafjell, måtte det aldri falle dogg eller regn på det! Måtte det aldri gro noe der, for der ble krigernes skjold urene. Sauls skjold var ikke velsignet.

22-23Jonatans bue vek ikke for noen farer. Sauls sverd vendte aldri tomt tilbake. Saul og Jonatan var elsket og nøt velvilje mens de levde. Så skulle de også dø sammen. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.

24-25Kvinner av Israel, gråt over Saul! Han ga dere skarlagenrøde klær og gjorde dere vakre. Gullpynt ble festet på deres klesdrakter. Se hvordan krigerne har falt midt i kampen! Jonatan ble drept på høyden.

26-27Jeg er tynget av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var til stor glede for meg. Din kjærlighet til meg var vidunderlig. Den var større enn noen kvinnes kjærlighet. Se hvordan krigerne har falt. Deres våpen er blitt ødelagt.