1-2Dette er det synet som Obadja fikk fra Herren Gud om Edom: «Vi har hørt et budskap fra Herren. En budbærer er sendt ut blant folkeslagene som sier: ‘Stå opp, og la oss gå til angrep på Edom.’ Se, Jeg skal gjøre dere til et lite folk på jorden. Dere skal bli dypt foraktet.
3-4Dere som bor i Edom er blitt lurt av deres overmodige hjerter. Dere har plassert dere selv høyt og sier i hjertet deres: ‘Hvem kan vel dra oss ned så vi skulle falle til jorden?’ Selv om dere skulle stige så høyt som ørnen og legge rede blant stjernene, skal Jeg få dyttet dere ned derfra, sier Herren.
5Hvis tyver kom til dere om natten, ville dere bli rammet av det, men de ville vel bare stjele til de hadde nok? De ville ikke ta alt. Når drueplukkere jobber, ville de ikke vanligvis la noe stå igjen til de fattige? Men dere vil bli systematisk plyndret.
6-7Å, hvor Esaus etterkommere skal ransakes! Deres skjulte skatter skal oppspores! Alle dem som skulle være deres allierte, skal drive dere helt til grensen. De mennene som later som om de er på lag med dere, skal få makten over dere. De som sitter og spiser sammen med dere, lager samtidig feller for dere. Folket sier: ‘De er dumme!’
8-9På den dagen skal jeg utrydde Edoms mange vise menn, sier Herren. Da skal kjempene deres bli motløse, og de skal utryddes.
Edom mishandlet sin bror10-11Skammen skal overmanne dere på grunn av volden mot broderfolket, Jakobs slekt. Dere i Edom skal bli utryddet for evig tid. Da dere gikk over på fiendens side og førte bort det folket eide, sammen med Jakobs folks verste fiender, da ble også dere som en av fiendene. Dere så på avstand hvordan utlendinger kom inn gjennom Jakobs porter og kastet lodd om Jerusalem.
12Men da deres brødre i Juda ble angrepet, skulle dere i Edom ikke ha gledet dere over det. Da de ble angrepet og ødeleggelsen var stor, skulle dere ikke ha vært så stor i munnen.
13-14Dere skulle ikke ha gått inn gjennom Mitt folks port på den dagen fienden kom for å ødelegge. Ikke vis skadefryd og ikke forsyn dere av eiendelene deres den dagen Israels folk er under angrep og i stor nød. Dere skulle ikke stå ved veiskillet for å drepe de av Israels folk som slapp unna. Dere skulle heller ikke overgi til fienden de som var igjen av Israels folk.
15-16For dagen da Herren skal dømme folkeslagene, er ikke langt unna. Da skal dere få igjen for det dere har gjort. Da skal dere selv oppleve det dere har påført andre. For dere skal få smake Mitt sinne og Min straff over dere i Mitt hellige Jerusalem. Mitt sinne og Min straff skal komme over alle folkeslag. De skal være som om de aldri hadde vært til.
Israels store seier17-18Men det skal være en rest igjen i Jerusalem. Der skal det være hellighet. Jakobs hus skal ta sine eiendommer tilbake. Israels folk og Judas folk skal brenne som én og samme flamme. Men etterkommerne etter Esau skal settes i brann. De skal brenne som halm, og ingen av dem skal overleve. Dette er Herrens Ord.
19-20De som bor i Sør skal overta fjellandet der Esaus etterkommere bodde. De skal gjøre områdene til sine egne. De som bor i Lavlandet skal overta Filisternes land. De skal ta Efraims og Samarias land i eie. Benjamins etterkommere skal ta Gilead. Den bortførte hærstyrken av Israels folk skal ta kanaaneernes land helt til Sarepta. De bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i Sør i eie. Slik skal israelittene igjen få områdene sine tilbake.
21Så drar de som kom med befrielsen opp til Jerusalem for å felle dom over Edom, Esaus etterkommere. Riket skal tilhøre Herren.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
