1-2Å, denne byen, hvor ensom hun sitter. Denne byen som var full av folk! Hun er som en enke, hun som tidligere var stor blant folkeslagene hun omga seg med! Hun som var som en fyrstinne, må nå gjøre tvangsarbeid. Hun gråter bittert om natten, og hennes tårer renner nedover kinnene. Blant alle dem hun har gitt av sin kjærlighet til, er det nå ingen til å trøste henne. Alle vennene hennes har sviktet, de er blitt fiender.
3-4Judas folk er ført bort i fangenskap. De har vært undertrykket og under et hardt slaveri. Folkene bor blant fremmede folkeslag, men de finner ikke noe hvilested. Forfølgerne innhenter henne midt i nøden. I Sion er det sorg, for ingen kommer til de fastsatte høytidene. Portene blir ikke brukt. Alle fra prestene til byens jomfruer sukker. Ja, alle i byen har sorg og lider bittert.
5-7Byens motstandere er blitt hennes overhode. Fiendene lever trygt. For Herren har gitt henne sorg på grunn av hennes mange synder. Småbarna ble ført i fangenskap rett foran fienden. Fra Jerusalem, også kalt Sions datter, ble all prakt borte. Byens fyrster er som dådyr på jakt etter beite som de ikke kan finne. Kraftløse flykter innbyggerne fra dem som forfølger dem. I disse dager, mens hun undertrykkes og flakker omkring, husker Jerusalem all sin herlighet fra tidligere år. Men da motstanderne angrep og tok byen, var det ingen som hjalp henne. Da motstanderne så henne, lo de av henne. De lo av at hun kunne falle så dypt i synd.
8-9Jerusalem har syndet grovt, og derfor blir hun avskydd. Hun blir behandlet som uren. Alle de som tidligere så opp til henne, forakter henne. Hun har blottlagt seg. Ja, også hun selv sukker, og så blir hun ført bort. Hennes urenhet henger etter henne som et slep. Hun tenkte ikke over hvor livet ville føre henne i framtiden, og derfor falt hun så dypt. Hun hadde ingen trøster. «Herre, Du lar meg ydmykes mens fienden gleder seg over sin seier.»
10-11Motstanderen tok alle hennes kostbare skatter. For hun lot fremmede folkeslag gå inn i Herrens helligdom, på tross av at Du, Herre, sa at de skulle holde seg borte. Nå sukker byens befolkning, og de leter etter brød. De bytter bort sine kostbare skatter for mat, så de kan overleve. «Herre, legg merke til hvordan jeg blir foraktet.»
12-14Gjør det ikke inntrykk på alle dere som går forbi på veien? Har dere sett noen lide som denne byen? Herren lot dette ramme meg i sitt brennende raseri. Fra det høye sendte Han flammer mot mine bein, og de fikk makt over bena. Han la ut et garn for mine føtter, og Han holdt meg på avstand. Han overga meg til ensomhet, og jeg var kraftløs hele dagen. Det er Han som har lagt på meg disse plagene for min synd. Han vil at jeg skal kjenne tyngden av dem. Han lot min kraft svinne hen. Herren overga meg i hendene på noen som jeg ikke kunne stå imot.
15-16Herren har forkastet alle de mektige som var midt iblant meg. Han kalte sammen en festforsamling. Den gikk mot meg for å knuse mine unge menn. Herren moste oss som i en vinpresse. På grunn av dette gråter jeg. Tårene renner i strie strømmer fra mine øyne. For trøsteren som skulle komme meg til hjelp, er langt borte fra meg. Mine barn er forlatt, for fienden tok over makten.
17-18Sion rekker ut hendene, men det er ingen til å trøste henne. Herren har befalt at motstanderne skal omringe byen. Jerusalem blir avskydd som noe urent blant dem. Rettferdig er Herren. Dette skjer fordi jeg gjorde opprør mot det Han sa til meg. Hør nå, alle folk, og se mine lidelser! Byens ungdommer er ført i fangenskap.
19-20Jeg sendte bud på dem jeg hadde kalt mine elskere, men de bedro meg. Prestene og byens ledere døde i byen mens de lette etter mat for å berge livet. Herre, se at jeg er i nød. Mitt indre er opprørt. Mitt hjerte vrir seg inni meg fordi jeg var så ulydig mot Deg. Både innenfor og utenfor husets vegger dør mennesker.
21-22Folk har hørt at jeg sukker, men det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt hvor ille det er gått med meg. De gleder seg over at Du har gjort dette. Men Du skal la en dag komme som skal ramme all synd, da vil de få det like ille som jeg. La all deres ondskap bli synlig for Deg, Herre! Straff dem for deres synd, slik du straffer meg! For mine sukk er mange, og mitt hjerte er kraftløst.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
