1-2Dette er visjonene Jesaja, Amos’ sønn, fikk om Juda og Jerusalem i løpet av den tiden da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
3Hør, du himmel og du jord, legg øret til! For Herren har talt: «Jeg har oppfostret og oppdratt dette folket, men de har gjort opprør mot Meg. Oksen kjenner sin eier, og eselet vet hvor det skal gå for å få mat, men Israels folk kjenner Meg ikke, Mitt folk er uten forstand.»
4-7Å, dette syndige folket, tynget av ondskap og urett, synderes avkom, en slekt av urettferdige. De har foraktet Israels Hellige og vendt Ham ryggen. Hvorfor vil dere ha mer straff? Hvor lenge vil dere gjøre opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet svikter. Fra fotsåle til hode er det ikke noe som er friskt. Dere er forslått, det er bare flenger og slagmerker og åpne sår. De er ikke renset, bandasjert eller lagt salve på. Landet deres ligger øde, og byene deres er brent ned. Rett framfor dere blir jorden deres brukt opp av fremmede. Det er en ødemark som fremmede har ødelagt.
8-9Sions datter, Jerusalem, er som en liten løvhytte i en vingård, eller som en vaktbu i en agurkhage, som en by omringet av fienden. Om ikke Hærskarenes Herre hadde latt noen få av oss leve, så hadde vi blitt lik Sodoma og Gomorra.
10-17Hør Herrens Ord, dere Sodoma-herskere. Hør hvordan Gud vil dere skal leve. Lytt til Hans regler og lover, dere Gomorra folk! Herren sier: «Hva skal Jeg med alle slaktofrene deres? Jeg har fått nok av dem! Jeg har ikke glede av blodet av okser, av lam eller bukker. Når dere kommer for å være i Min nærhet, hvem har da krevd dette av dere? Nei, ikke kom med flere unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Dere kaller inn til høytidssamling ved nymåne og ved sabbat, men Jeg tåler ikke sammenblandingen av ondskap og hellige samlinger. Derfor hater Jeg nymånefestene og høytidene deres – de er bare til bry for Meg, og Jeg er sliten av å se på dette. Når dere på samme tid rekker hendende mot meg i bønn, så ser Jeg en annen vei. Deres mange bønner hører Jeg likevel ikke, for hendene deres er fulle av blod. Vask dere, rens dere! Få ondskapen bort fra øynene Mine. Hold opp med å gjøre det onde! Lær å gjøre det gode! Søk rettferdighet, døm rettferdig! Avvis undertrykkere, forsvar de farløse og før enkens sak!
18-20Kom nå, og la oss gjøre opp oss imellom», sier Herren. «Om syndene deres er røde som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli hvite som ull. Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise i landet der dere bor. Men dersom dere er uvillige og fortsatt vil leve i opprør mot Meg, skal dere rammes av sverdet.» Dette har Herren talt.
Guds folk tvinges til forandring21-23Den byen som en gang var så trofast, oppfører seg nå som ei hore! Den var kjent for sin rettferdighet, men nå huser den mordere! Ditt sølv har blitt til bly, og din vin er utvannet. Fyrstene dine er opprørere og allierte med tyver. Hver eneste en av dem elsker bestikkelser og mottar gjerne gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkens sak.
24-26Derfor sier Herren, Hærskarenes Herre, Israels Mektige: «Stakkars dere! Jeg skal kvitte Meg med motstanderne Mine, og ta hevn over fiendene Mine. Jeg skal heve Min hånd mot deg og rense ut slaget ditt med lut, og skille ut det giftige blyet hos deg. Jeg lar deg igjen få rettferdige dommere og rådgivere, slik det var i begynnelsen. Deretter skal du igjen bli kalt rettferdighetens by, den trofaste byen.»
27-28Ved rett skal Sion forløses, ved rettferdighet de som omvender seg. Men svikere og lovbrytere skal ødelegges.
29-31For de skal skamme seg over terebintertrærne, som var deres store stolthet. Dere skal rødme av skam over hagene som dere har valgt ut. For dere skal selv bli som et stolt tre med visne blader og se ut som en hage uten vann. De sterke skal visne som halm, og livsverket deres bli til en gnist. De brenner uten stans.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
