1-3I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, kom noen av Israels ledere for å spørre Herren om råd. De satte seg foran meg. Da kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, dette skal du si til Israels ledere at Jeg sier: Har dere kommet for å spørre Meg om råd? Så sant Jeg lever: Dere får ingen råd!
4-7Esekiel, vil du dømme dem? Gjør klart for dem hvordan forfedrene deres har syndet. Fortelle dem at Jeg, Herren vil minne dem om dette: Jeg valgte ut Israel og avla en løfte for etterkommerne av Jakobs slekt. Jeg gjorde Meg kjent for dem da de var i Egypt. Da ga Jeg dem også et løfte: ‘Jeg er Herren deres Gud.’ Så lovte Jeg at Jeg skulle føre dem ut av Egypt og inn i et land som Jeg hadde valgt ut for dem. Det var det herligste blant alle land – et land som flyter over av alt som godt er. Jeg sa til dem: ‘Hver av dere skal kaste bort de avskyelige gudebildene sine. Gjør dere ikke urene ved Egypts avguder! Jeg er Herren deres Gud.’»
8-9Men folket gjorde opprør mot Meg og ville ikke høre på Meg. De kastet ikke bort de avskyelige gudebildene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa Jeg: ‘Jeg skal la dem se hvor sint Jeg er på dem. Jeg skal vise dem der de er midt i Egypt.’ Jeg måtte sette dem på plass, så ikke de skulle få gjøre skam på Mitt navn. Folkene rundt dem visste jo at Jeg hadde sagt at de skulle føres ut av Egypt. Jeg kunne ikke la dem skjemme ut navnet Mitt blant de fremmede folkeslag som var rundt dem.
10-12Derfor førte Jeg dem ut av Egypt, og Jeg førte dem ut i ørkenen. Jeg gjorde kjent for dem hvordan de skulle følge Mine lover. For det mennesket som følger dem, skal leve ved dem. Jeg ga dem også loven om å ha hviledager – sabbater. Disse dagene skulle være et tegn mellom dem og Meg. De skulle slik kjenne at Jeg er Herren, som gjør dem hellige.
13-17Men likevel gjorde Israels folk opprør mot Meg i ørkenen. De levde ikke etter Minelover og brydde seg ikke noe om hvordan Jeg ville at de skulle leve. Slik oppførte de seg, selv om det å følge Mine regler ville gjøre at de fikk leve. Heller ikke respekterte de å holde hviledagen – sabbaten – som er så viktig for Meg. Da sa Jeg at Jeg ville vise Mitt sinne mot dem ved å la dem dø der i ørkenen. Jeg kunne ikke la dem vise en så total mangel på respekt for Mitt navn. Mange andre folkeslag hadde sett at Jeg hadde hjulpet folket ut av Egypt. Jeg kunne ikke la dem oppføre seg slik ustraffet. De forkastet de lovene Jeg ga dem, og brydde seg ikke noe om hviledagene som Jeg ga dem. Dessuten ba de fortsatt til avgudene sine. Derfor ga Jeg folket i ørkenen et nytt løfte: Jeg skulle ikke føre dem inn i det landet Jeg hadde gitt dem, det herligste blant alle land – det som flyter over av alt som godt er. Men Jeg hadde medlidenhet med dem, så Jeg ødela dem ikke likevel. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18-20Men Jeg sa til barna deres i ørkenen: ‘Dere skal ikke leve som foreldrene deres. Ikke gjør slikt de mener er rett, og ikke gjør dere urene ved avgudene deres! Jeg er Herren deres Gud: Dere skal leve etter Mine lover og gjøre det som er etter Min vilje. Hold hviledagene – for de dagene tilhører Meg og skal være et tegn mellom Meg og dere. Slik skal dere kjenne at Jeg er Herren deres Gud.’»
21Likevel gjorde barna Mine opprør mot Meg. De levde ikke etter Mine lover, og brydde seg ikke om hva som var Min vilje og plan for dem. For det mennesket som gjør som dem, skal leve som dem. De holdt ikke sabbatene heller. Da sa Jeg at Jeg ville vise Mitt sinne mot dem og gjøre alvor av å la dem dø i ørkenen.
22-26Men for at navnet Mitt ikke skulle bli gjort skam på – folkene rundt hadde jo sett at Jeg hadde ført dette folket ut av Egypt – så sa Jeg at Jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem utover i landene. Dette skulle skje fordi de ikke lever etter Mine lover eller brydde seg om hva som er Min vilje og plan for dem. De ba fortsatt til avguder. Derfor lot Jeg dem bare følge sine onde lover. De skulle få se at det ikke førte noe godt med seg. De syndet stort mot meg, ja de ofret sine egne barn i offerflammene til avgudene. De skulle bli forskrekket over hvor ille de kunne bli. Så skulle de forstå at Jeg er Herren med de gode lovene.
27-28Derfor skal du, Esekiel, si til Israels folk: ‘Herren Gud sier at også forfedrene deres spottet Meg slik og var ikke trofaste mot Meg. Da Jeg førte dem inn i det landet Jeg hadde gitt dem løfte på at de skulle få, så de alle de høye åsene og alle de løvrike trærne. Da slaktet de og ofret til sine avguder. De brant også røkelse for dem. Dette gjorde Meg sint.’
29-32Jeg sa til dem: ‘Hva får dere igjen for å gå til disse offerhaugene? Hvorfor går dere dit?’ Likevel blir disse haugene, den dag i dag, kalt for offerhauger. Si derfor til Israels folk: ‘Vil dere gjøre dere urene på samme måten som forfedrene deres? Vil dere være utro mot Meg med de avskyelige avgudene deres? For når dere bærer fram offergaver og lar barna deres gå gjennom flammene, blir dere selv urene ved alle avgudene. Slik vil det alltid være. Så kommer dere til Meg og ber om råd? Så sant Jeg lever, skal Jeg ikke la Israels folk få råd av Meg. Så lenge dere vil være som de folkene som ikke kjenner Meg, og vil dyrke trær og steiner, så vil ikke Herrens vilje med dere kunne skje.’
Guds oppgjør med Israel33-38Så sant Jeg lever, skal Jeg herske over dere med Min mektige, utstrakte arm. Mitt sinne skal øses over dere. Jeg skal føre dere ut fra folkene og samle dere ut fra landene der dere nå er spredt. Jeg skal føre dere ut i folkenes ørken, og der skal Jeg dømme dere, ansikt til ansikt. På samme måten som Jeg dømte forfedrene deres i ørkenen i Egypt, slik vil Jeg dømme dere. Som en hyrde teller sauene sine, vil jeg telle dere og lede dere på rett vei. Jeg skal rense ut opprørerne som er iblant dere og fjerne dem som forbryter seg mot Meg. Jeg skal føre dem ut av landet der de bor, men de skal ikke komme inn i landet Israel. Da skal dere kjenne og forstå at Jeg er Herren.»
39-40Herren Gud fortsetter å si dette til Israels folk: «Fortsetter dere å gå av sted og dyrke avguder og ikke vil høre på Meg, skal dere ikke gjøre skam på Meg med å komme til Meg med slike offergaver. For Israels høye berg skal være hellige – der skal hele Israels folk tjene Meg. Alle som bor i landet, skal tjene Meg, og det skal være til glede for Meg. Der skal Jeg søke offergavene deres. Jeg skal ta imot dere når dere kommer med det første dere høster inn av avlingene som en offergave til Meg. Det dere vil gi til Meg, Herren, skal Jeg ta imot.
41-42Det skal være som en skjønn duft for Meg når dere kommer til Meg. Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene der dere er blitt spredt. Jeg skal bli løftet opp som deres hellige Gud foran øynene på de andre folkeslagene. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg fører dere inn i det landet som Jeg lovet forfedrene deres å gi dere – inn i Israel.
43-44Der skal dere huske på hvordan dere har levd og alt det gale dere gjorde som gjorde dere urene. På grunn av alt det onde dere har gjort, skal dere ha avsky for dere selv i egne øyne. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren. Jeg gjør dette med dere for Mitt navns skyld og ikke på grunn av Israels folks forkastelige levesett.»
Skogbrann45-49Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, snu ansiktet mot sør. Rett deg mot sør og profeter mot skoglandet i sør! Si til skogen i sør: ‘Hør Herrens Ord! Herren Gud sier at Han skal tenne deg i brann. Brannen skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre hos deg. Flammene skal ikke slokne. Alle ansikter fra sør til nord skal bli forbrent av den. Alle mennesker skal se at det er Jeg, Herren, som har tent den. Den skal ikke slokne.’» Da sa Jeg: «Å, Herre Gud! De sier om meg: ‘Kommer ikke han bare med lignelser?’»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
