Andre Krønikebok 6 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-2Da sa Salomo: «Herren har sagt at Han vil bo i denne skyen. Men nå har jeg bygd et hus til ære for Din høyhet – et sted der Du kan bo til evig tid.»

Salomos lovprisning og bønn etter at arbeidet var fullført

3-6Deretter snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens alle sammen sto, og sa: «Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til faren min, David, og som har oppfylt det Han sa: ‘Fra den dagen Jeg førte Mitt folk ut av Egypt, har Jeg ikke valgt ut noen by fra noen stamme av Israel der Jeg ville bygge et hus, så Mitt navn skulle bo der. Jeg valgte heller ikke ut noen mann til å være fyrste over Mitt folk Israel. Men nå har Jeg valgt ut Jerusalem, for at Mitt navn skal bo der, og Jeg har valgt David til å stå over Mitt folk Israel.’

7-9Det lå på min far Davids hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn. Men Herren sa til faren min: ‘Det var godt og rett tenkt at du ville bygge et hus for Mitt navn. Likevel skal ikke du bygge huset, men din egen sønn skal gjøre det. Han skal bygge huset for Mitt navn.’

10-11Slik har Herren oppfylt de ordene Han sa. Jeg har nå overtatt etter faren min, David, og sitter nå på Israels trone, slik Herren har sagt. Jeg har bygd huset for Herren, Israels Guds navn. Der har jeg satt Herrens kiste med budene, den som er et synlig tegn på Guds avtale med Israels folk.»

12-13Så sto Salomo foran Herrens alter foran hele Israels forsamling og rakte ut hendene sine. Han hadde lagd en liten plattform i bronse som var to og en halv meter lang, to og en halv meter bred og en og en halv meter høy. Den hadde han satt midt i forgården, og nå sto han på den. Så la han seg på kne rett foran hele Israels forsamling og rakte hendene sine mot himmelen.

14-15Han sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som Du i himmelen eller på jorden, Du som holder fast på den avtalen Du har inngått med oss. Du har vist godhet og barmhjertighet mot Dine tjenere som helhjertet vil leve for Deg. Du har holdt det Du lovte til Din tjener David, min far. Du talte til ham, og Du har fulgt opp med handling, slik vi ser det i dag.

16-17Derfor, Herre, Israels Gud, må Du nå holde det Du lovte Din tjener David, da Du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone, så sant etterkommerne dine passer på og lever etter Mitt Ord, slik som du, David, har levd foran Mitt ansikt.’ Jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, la det Du har sagt, gå i oppfyllelse!

18-21Men kan Du, Gud, i sannhet bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre er vel dette huset som jeg har bygd! Snu likevel Ditt ansikt mot meg og hør mine bønner som kommer fra Din tjeners bønnerop. Det er en bønn om nåde! Herre min Gud, lytt til ropet og bønnen jeg ber for Ditt ansikt. La Dine øyne følge med og se på dette huset dag og natt. Dette er stedet der Du sa Du ville bo med Ditt navn. Hør den bønnen som jeg, Din tjener ber her. Måtte Du høre bønnene om nåde fra meg og fra Ditt folk Israel, når de snur seg og ber mot dette stedet. Hør fra Din bolig i himmelen! Når Du hører, må Du tilgi!

22-23Hvis noen gjør noe galt mot sin neste og blir tvunget til å avlegge et løfte, og dette skjer foran Ditt alter i dette huset, da må Du høre fra himmelen! Du må gripe inn og dømme rettferdig! Du må gjengjelde den skyldige ved å la det han har gjort, ramme ham selv. La den uskyldige oppleve rettferdighet ved at Du velsigner ham.

24-25Dersom Ditt folk Israel taper i krig fordi de har syndet mot Deg, og de så innrømmer sin synd, angrer seg og ber om tilgivelse ved at de ber og bønnfaller Deg om nåde for Ditt ansikt i dette huset, da ber jeg Deg høre fra himmelen! Tilgi Ditt folk Israels synd, og la dem få tilbake det landet Du ga dem og deres forfedre.

26-27Dersom himmelen holder regnet tilbake fordi folket Ditt har syndet mot Deg, men folket snur seg mot dette stedet i bønn der de bekjenner at Ditt navn er over alle navn, og dersom de i tillegg vender seg bort fra sin synd fordi de har lært av den straffen Du har gitt dem, da må Du høre det i himmelen! Tilgi meg og Ditt folk Israels synd, så Du kan lære dem hvordan de skal leve på en god og riktig måte. Send så regn over dette landet, landet som er Ditt og som Du har latt folk arve av Deg.

28-31Når det kommer plager eller sykdommer som hungersnød, kornbrann, meldugg, gresshoppeinvasjon, eller en fiende som kommer inn for å overta landet rundt byene deres, hør da folkets bønn! Uansett hvilket bønnerop eller bønn om nåde som blir bedt av noe menneske eller av hele Ditt folk, så hør våre bønner! Når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin egen sorg og rekker hendene sine ut mot dette huset, da må Du høre fra himmelen, der Du bor. Du må tilgi og la menneskene få slik de har fortjent, fordi Du kjenner menneskenes hjerter – det er det bare Du som gjør! Da skal menneskene få respekt for Deg og leve etter Din vilje alle sine levedager. De skal bo i det landet Du har gitt våre forfedre.

32-33Måtte Du også høre når de som bor i dette landet uten å være israelitt, ber til Deg! De har kommet fra et land langt borte på grunn av Ditt store navn, Dine mektige gjerninger og Din hjelpende hender. Når de så snur seg mot dette huset og ber til Deg, da må Du høre fra himmelen, der Du bor. Hør og hjelp dem med alt de ber Deg om. Da vil alle folk på jorden få vite at Ditt navn er større enn alle andre navn. De vil vise Deg respekt og ha ærefrykt for Deg, på samme måten som Ditt folk Israel. Da vil de innse at dette huset som jeg har bygd, er bygd fordi Du ville at det skulle skje!

34-35Når Ditt folk går til krig mot fiendene sine, på den veien Du sender dem, og når de så ber til Deg, vendt mot denne byen som Du har utvalgt og det huset jeg har bygd for Ditt navn, da må Du høre fra himmelen deres bønnerop og deres bønn om nåde! Hjelp dem til sin rett!

36-40Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og Du blir sint på dem og overgir dem til sine fiender, som tar dem til fange til et land langt borte eller nær ved, hør da folkets bønner når de ber til Deg. Går de i seg selv og omvender seg og ber Deg om nåde der de er i fangenskap, og sier: «Vi har syndet og gjort forferdelige ting. Vi er skyldige.» Når de så snur seg mot sitt hjemland, mot sin by og mot dette Ditt Guds hus og ber til Deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, må Du da høre fra himmelen der Du bor. Hør deres bønnerop og bønn om nåde! Hjelp dem og befri dem! Tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg! Nå ber jeg til Deg, min Gud! Hold øynene Dine åpne og ørene Dine vendt mot oss så Du får med Deg alle de bønnene som blir bedt på dette stedet.

41-42Stig nå opp, Herre Gud, til Ditt hvilested! Måtte Dine prester, Herre Gud, være kledd i frelse, og må de Du har utvalgt og innviet til Deg, fryde seg i godhet! Herre Gud, ikke avvis meg som Du har innviet til tjeneste med olje på mitt hode. Husk på nåden og barmhjertigheten Du har vist mot Din tjener David!»