1-5Disse ordene kom til Jeremia fra Herren: «Hør ordene i denne avtalen og si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Herren, Israels Gud sier dette til dere: Forbannet er den mann som ikke holder denne avtalen som Jeg inngikk med forfedrene deres den dagen Jeg førte dem ut av Egypt. Da befalte Jeg dem dette: Hør på Mine Ord og gjør alt det Jeg befaler dere. Da skal dere være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud, for at Jeg skal stadfeste det som Jeg har sverget til forfedrene deres, at Jeg skulle gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.» Jeg svarte og sa: «Amen, Herre.»
6-8Da sa Herren til meg: «Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne avtalen mellom dere og Meg og gjør etter dem. Jeg snakket til forfedrene deres den dagen Jeg ledet dem ut av Egypt. Fram til i dag har Jeg fortsatt å snakke med dere. Jeg sa at dere skulle høre på Mine Ord, men dere verken hørte eller lyttet. I stedet fulgte hver og en sitt eget harde hjerte. Derfor lot Jeg alle ordene i denne avtalen ramme dem. Jeg befalte dem å følge den, men det har de ikke gjort.»
9-10Herren sa videre til meg: «Det er funnet en sammensvergelse blant mennene fra Juda og blant dem som bor i Jerusalem. De har vendt tilbake til forfedrenes synder, de som nektet å høre på Mine Ord. De har fulgt andre guder og dyrket dem. Israels hus og Judas hus har brutt avtalen de hadde med Meg, den Jeg inngikk med forfedrene deres.»
11-13Deretter sa Herren: «Derfor skal Jeg la dem straffes med ondskap, og de skal ikke være i stand til å slippe unna. Selv om de roper til Meg, skal Jeg ikke høre på dem. Da skal folkene i Judas byer og de som bor i Jerusalem, gå og rope til avgudene som de brenner røkelse for. Men de skal slett ikke kunne redde dem når ondskapen kommer over dem. For dere har like mange guder som dere har byer i Juda. Dere har like mange guder i Jerusalem som det finnes gater. Mange altere til å brenne røkelse har dere satt opp for den skammelige avguden Ba’al.
14-15Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke løfte opp bønnerop for dem. For Jeg vil ikke høre på dem når de roper til Meg, når nøden kommer over dem. Hva har Mitt elskede folk å gjøre i Mitt hus, etter all synd og utroskap dere har vist mot Meg? Tror dere at det hellige offerkjøttet kan fjerne de onde handlingen deres, så dere kan juble for Meg?»
16-17Herren hadde kalt dette folket «et frodig oliventre, vakkert og med skjønn frukt». Men nå tenner Han fyr på det, og grenene ødelegges. For Hærskarenes Herre, som plantet dere, har forkynt at det onde skal komme over dere på grunn av syndene som er gjort både i Jerusalem og av folkene i Judas byer. Ved å tilbe Ba’al har de satt mitt sinne i kok.
Jeremia trues på livet18-21Deretter fortalte Herren meg om den sammensvergelsen fiendene mine lagde mot meg. Jeg var som et lam som føres til slakt. Jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg og sagt: «La oss drepe ham, slik at ingen lenger vil huske navnet hans.» Men, Hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver menneskene i deres innerste, la meg få se Din hevn over dem, for jeg har lagt min sak åpent fram for Deg. Herren sa: «Det ville komme menn fra Anatot som ville si til deg, Jeremia: ‘Ikke profetér i Herrens navn, for da dreper vi deg. De står deg etter livet.’»
22-23«Derfor», sier Hærskarenes Herre: «Skal Jeg kreve dem til regnskap. De unge skal bli drept av sverd, og sønnene og døtrene deres skal dø i hungersnød. Det skal ikke være noen igjen av dem, for Jeg fører det onde over mennene fra Anatot i det året de skal kreves til regnskap.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
