1-5Igjen kom Herrens Ord til meg: «Esekiel, fortell Jerusalem om alt det avskyelige hos henne! Du skal si at Jeg sier dette til Jerusalem: Du er som en kvinne som er født i Kanaans land. Faren din var en amoritt og moren din en hetitt. Fødselen din gikk til på denne måten: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din skåret av, og du ble heller ikke vasket i vann så du kunne bli ren. Du ble ikke tatt hånd om eller kledd på. Det var ikke noen som viste omsorg og hadde medlidenhet med deg. Du ble bare kastet ut på den åpne marken. Fra den dagen du ble født, ble du avskydd.
6-8Da gikk Jeg, Herren, forbi deg, og Jeg så deg sprelle i ditt eget blod og sa: ‘Lev!’ Så lot Jeg deg vokse så du ble tallrik. Jeg sammenligner deg, Jerusalem, med en kvinne som vokste og ble stor og meget vakker. Brystene dine fikk sin form, og håret ditt vokste. Men du var naken og bar. Da Jeg igjen gikk forbi og så på deg, var tiden kommet, tiden for å elske. Så Jeg bredte vingen Min over deg og dekket nakenheten din. Jeg inngikk en bindende avtale med deg og sverget for deg. Slik ble du Min.
9-14Deretter vasket Jeg deg i vann og skylteblodet av deg. Jeg ga deg olje, som et tegn på Min velsignelse. Jeg kledde deg i brodert tøy og ga deg sandaler av delfinskinn. Jeg kledde deg med fint lin og hyllet deg inn i silke. Jeg pyntet deg med smykker, satte armbånd på armene dine og et kjede om halsen din. Jeg satte en ring i nesen din, øreringer i ørene og en vakker krone på hodet ditt. Slik ble du prydet med gull og sølv. Du spiste mat lagd av fint mel, honning og olje. Du var overmåte vakker og fikk kongelig verdighet. Navnet ditt ble kjent blant folkeslagene på grunn av din skjønnhet, for den var fullkommen. Dette skjedde på grunn av den bindende avtalen som Jeg hadde gitt deg.
Herrens folk drev hor med avguder15-16Men du, Jerusalem, stolte på din egen skjønnhet. Du snudde deg bort fra Meg og la deg etter andre guder. Du var utro mot Meg, og du drev hor. Hver den som gikk forbi, fikk del i din utroskap. Du tok noen av de flotte klærne dine og lagde fargesprakende offerhauger til avguder. Der drev du hor. Dette skal ikke skje, det skal ikke være slik.
17-19Du, Jerusalem, tok også de vakre smykkene dine fra Mitt gull og sølv, som Jeg hadde gitt deg. Av dem lagde du deg gudebilder og drev hor med dem. Du dekket avgudene med broderte klær og satte oljen og røkelsen Min foran dem. Maten av fint mel, olje og honning som Jeg hadde gitt deg, satte du foran dem som velduftende røkelse. Ja, slik var det.
20-22Du tok sønnene og døtrene dine, som hadde blitt født hos deg for å tilhøre Meg, og ofret dem til avgudene. Var det ikke nok at du var utro og ba til andre guder? Måtte du, Jerusalems by, drepe barna Mine og gi dem til avgudene? I all din styggedom og i alt ditt horeliv husket du ikke på hvordan Jeg hjalp deg da du var ung og lå og sprellet i ditt blod.
23-30Etter all denne ondskap var det slik at Jeg truende sa: ‘Stakkars deg!’ Men du fortsatte bare med å lage offerplasser for avgudene – én offerhaug i hver gate. Ved enden av hver vei bygde du offerhaugen din. Du gjorde skjønnheten din til en styggedom. Du var lett tilgjengelig for alle som ville drive hor med deg. Du lot det bli mye av ditt horeliv. Du lot Egypts sønner komme med gudene sine, og det samme lot du skje med naboene dine. Dere gjorde akkurat det dere hadde lyst på. Derfor ble Jeg sint og ville straffe deg, og derfor ble du angrepet og områdene dine innskrenket. Jeg overga deg til filisterne, de som hater deg. Filisternes skammet seg over den dårlige oppførselen din. Du lot Assurs sønner få innpass hos deg, for du var umettelig. Uansett hvor mange du spredte deg utover, så var du ennå ikke tilfreds. Du var utro mot Meg og fortsatte med horeriet ditt. Slik holdt du på helt til handelsmennenes land, Kaldea, men ennå var du ikke tilfreds. Hvor svakt hjertet ditt er, Jerusalem! Tenk at du gjør alt dette og oppfører deg som en frekk hore», sier Herren Gud.
Jerusalems har begått ekteskapsbrudd31-34«Ved enden av hver vei lagde du tilbedelsesplasser for avguder. Du bygde offerhauger i hver gate. Likevel var du ikke som en hore, for du foraktet horelønn. Du er som en utro kone, som ligger med fremmede i stedet for sin ektemann. Til alle horer ville de ha betalt, men du ga betaling til alle elskerne dine. Du bestakk dem så de skulle komme til deg fra alle kanter. Du gjør det motsatte av andre kvinner når du driver hor. Det var ingen som ba om dine tjenester. Men det var du som betalte andre horelønn for at de skulle være med deg. Slik gjør du motsatt av andre horer der du tilber avguder istedenfor å gi deg hen til Herren din Gud.»
Jerusalems elskere vil mishandle henne35-37Jerusalem, du som oppfører deg som en hore, hør hva Herren har å si til deg: «Fordi du har øst ut begjæret ditt og vist deg naken for alle elskerne dine, de avskyelige avgudene, og drevet hor med dem, og fordi du har ofret barna dine til avgudene, skal du dømmes og straffes. Jeg skal samle alle dem du drev avguderi sammen med, elskerne dine som du forlystet deg sammen med, både dem du elsket og dem du hatet. Jeg skal samle dem mot deg fra alle stedene omkring, og de skal få se hvor avskyelig du er.
38-41Jeg skal dømme deg med dommen for kvinner som bryter ekteskap, og som myrder. Jeg er rasende og ivrig etter å få deg dømt. Jeg skal jammen gi deg over til elskerne dine, som nå er blitt dine fiender. De skal rive tilbedelsesplassene for avgudene og bryte ned offerhaugene dine. De skal ta av deg klærne, ta de vakre smykkene dine og etterlate deg naken og bar. De skal også føre en folkemengde opp mot deg, de skal steine deg og hogge deg ned med sverdene sine. De skal sette fyr på husene dine og felle dom over deg mens folkene rundt ser på. Det skal bli slutt på at du er utro. Du skal ikke lenger betale horelønn til noen.
42-43Så skal Jeg roe ned sinnet Mitt mot deg. Min iver etter å straffe deg skal gi seg, Jeg skal være stille og ikke være sint mer. Fordi du ikke husket på hvordan Jeg hjalp deg da du var ung, men var utro og provoserende, ville Jeg la deg straffes av dine egne handlinger. I tillegg til avgudsdyrkelsen har du gjort mange avskyelige handlinger», sier Herren Gud.
Mer utroskap enn Samaria og Sodoma44-45«Hver den som bruker ordspråk», sier Herren, «skal bruke dette ordspråket om deg, Jerusalem: ‘Som mor, så datter.’ Du er din mors datter. Også hun avskydde ektemann og barn. Du er søster av dine søstre, også de avskydde ektemenn og barn. Moren din var en hetitt og faren din en amoritt.
46-50Samaria er som en eldre søster, som bor med døtrene sine nord for deg. Sodoma er som din yngre søster, som bor med døtrene sine sør for deg. I begynnelsen levde du ikke som dem. Men slik var det bare en kort stund, så ble du bare mer råtten enn dem. Verken søsteren din Sodoma eller døtrene hennes har levd så ille som du, Jerusalem. Sodomas synd var at hun og døtrene hennes var stolte. De hadde nok av mat og nøt fred og ro, men de hjalp ikke de fattige og trengende. De var stolte og gjorde handlinger rett foran Mitt ansikt. Derfor så Jeg det rett å drive dem bort.
51-52Samaria gjorde ikke halvparten av dine synder. I tillegg til å ha gjort mye mer galt enn søstrene dine, har du forsvart det de har gjort. Du er en skam både for deg selv og dem. Det du gjorde, var verre enn dem, så de framstår som bedre enn deg.
53-59Jeg gjør ende på fangenskapet til Sodoma og døtrene hennes og Samaria og døtrene hennes. Også dem som du hadde holdt fanget iblant dem, skal føres ut av fangenskap. På den måten skal du bære skammen og bli sett ned på ved alt du har gjort da du trøstet dem. Når søstrene dine, Sodoma og Samaria, blir ført tilbake dit de var før, så skal også du, Jerusalem, føres tilbake dit du var før. I dine stolte dager nevnte du ikke en gang din søster Sodoma. Det gjorde du ikke før ondskapen din ble avslørt. Det var på den tiden du ble hånet av Syrias døtre og alle dem som var rundt henne. Du ble sett ned på av filisternes døtre. Du ble foraktet på alle kanter. De onde handlingene dine og motbydeligheten din må du bære selv. Jeg skal gjøre med deg etter det du har gjort. Du har vist forakt for den bindende avtalen som vi inngikk, og du har brutt den», sier Herren Gud.
En evig pakt60-63«Men Jeg skal likevel huske denne bindene avtalen Jeg inngikk med deg i dine ungdoms dager. Jeg skal opprette en evig pakt med deg. Da skal du huske oppførselen din og skamme deg når du tar imot søstrene dine, både dem som er eldre, og dem som er yngre enn deg. For Jeg skal gi dem til deg, og de skal være som døtrene dine. Men avtalen gjelder bare deg, Jerusalem. Jeg skal opprette Min pakt med deg. Da skal du kjenne at Jeg er Herren. Du skal huske hva Jeg har gjort for deg og hva du har gjort mot Meg, og det skal gjøre deg skamfull. På grunn av skammen din skal du aldri mer åpne munnen. Dette skjer når Jeg lar alt det du har gjort, bli sonet og oppgjort», sier Herren Gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
