1-3Ånden min er knust, dagene mine ebber ut. Graven ligger klar for meg. Er det ikke spottende ord jeg hører omkring meg? Denne motstand kan jeg se. Jeg ber Deg, Herre. Hjelp meg! Hvem ellers vil hjelpe meg?
4-6For Du har gjort at de ikke kan forstå, og derfor vil de ikke vinne. Den som forråder sine venner, skal straffes. Han skal se sine barns øyne ødelegges. Herren har gjort meg til et ordtak blant folk. Jeg har blitt en man spytter i ansiktet.
7-9Øyet mitt sløves av sorg, og kroppen min blir en skygge av seg selv. De som er oppriktige, er forskrekket over dette. De uskyldige irriterer seg over de skyldige – over dem som ikke lever for Herren. Men den rene holder fast ved å gå på den rette vei. Den som har rene hender, får stadig større styrke.
10-11Men kom bare tilbake alle sammen. Jeg finner likevel ingen kloke blant dere. Dagene mine er forbi. Mitt hjertets planer er ødelagt.
12-13De gjør natt om til dag og sier at lyset er nærmere enn mørket. Har jeg noe håp? Dødsriket venter på å bli landet mitt. Jeg forbereder et hvilested midt i mørket.
14-16Jeg kaller forråtnelsen faren min, og marken kaller jeg moren og søsteren min. Hvor er da håpet mitt? Ja, håpet mitt, hvem kan se det? Håpet mitt står nå til dødsrikets porter – vil de som vil se det, måtte gå ned dit? Skal vi sammen synke ned i støvet?»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
