Andre Mosebok 16 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Kjøtt og brød fra himmelen

1-3De dro videre fra Elim, og hele forsamlingen av Israels folk kom til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Det var på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt fra Egypt. Da klaget hele forsamlingen til Moses og Aron i ørkenen: «Herren kunne like godt drept oss i Egypt mens vi satt ved kjøttgrytene. Da spiste vi i hvert fall brød til vi ble mette. I stedet har dere ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne folkemengden dø av sult.»

4-5Da sa Gud til Moses: «Jeg skal la det regne brød fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og samle en viss mengde hver dag; slik vil Jeg se om dere vil være lydige eller ikke. På den sjette dagen skal jeg la det regne dobbel mengde.»

6-12Moses og Aron henvendte seg til folket: «I kveld skal dere få oppleve at det er Herren selv som har ført dere ut av Egypt. I morgen tidlig skal dere se Herrens storhet. For Han hører at dere klager på oss. Men hvem er vi? Dere klager jo egentlig på Herren. I kveld gir Han dere kjøtt å spise, og i morgen tidlig gir Han dere brød så dere blir mette. For Herren hører at dere klager på Ham.» Så sa Moses til Aron: «Be hele folket om å gå i bønn til Herren, for Han har hørt at de klager!» Mens Aron talte til hele forsamlingen av israelitter, vendte de seg mot ørkenen, og da skjedde det plutselig at Herrens viste seg for dem. De så Hans herlighet i skyen. Gud sa til Moses: «Jeg har hørt klagene fra Israels folk. Fortell dem at de skal få kjøtt å spise om kvelden – og om morgenen skal de bli mettet av brød. Dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.»

13-16Det merkelige skjedde: om kvelden kom det mange vaktler over leiren – ja, hele leiren var dekket av fugler. Om morgenen var leiren dekket av dugg. Da duggen lettet, lå det noe lite, rundt og fint utover på marken der ute i ørkenen. Det så ut som om jorden var dekket av rim. Da folket så det, spurte de hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise. Dette befalte Herren: Dere skal samle det sammen, og enhver skal få det han trenger til mat. Beregn litt over to liter til hver. Dere skal forsyne dere etter hvor mange dere er i hvert telt.»

17-22Og slik gjorde de. De samlet sammen, noen mer, noen mindre. Da de målte hvor mange liter de hadde samlet, hadde den som hadde samlet mye, ingenting til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ingenting. Enhver hadde samlet så mye han trengte til mat. Moses sa: «Ikke spar noe til i morgen.» Men de hørte ikke på Moses. Noen lot en del av det bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket. Moses ble sint på dem. De fortsatte hver morgen å samle det de måtte ha for å bli mette. Da solen stekte utpå dagen, smeltet det i heten. Den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, omtrent fire og en halv liter hver. Alle høvdingene i forsamlingen kom og fortalte det til Moses.

23-26Da sa han til dem: «Herren sa at vi skulle gjøre det slik, for i morgen er det hviledag. Det er Herrens dag. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Legg til side alt som blir til overs, så det kan bli tatt vare på til neste morgen.» Så la de mat til side til dagen etter, slik Moses hadde befalt. Denne dagen stinket det ikke, og det gikk ikke mark i det. Da sa Moses: «Spis det i dag, for i dag er det hviledag for Herren. I dag vil dere ikke finne noe liggende på marken. Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, på hviledagen, skal det ikke være noe der.»

27-30Likevel var det noen av folket som gikk ut for å samle på den sjuende dagen, men de fant ikke noe. Gud sa til Moses: «Hvor lenge vil dere la være å gjøre det Jeg befaler dere? Hviledagen er en dag dere har fått av Herren. Derfor gir Han dere brød for to dager på den sjette dagen. Hold dere i ro på den sjuende dagen.» Så hvilte folket på den sjuende dagen.

31-32Israels folk kalte denne maten for manna, som betyr «hva er dette». Det var som hvite korianderfrø, og det smakte som honningkake. Moses sa: «Herren har befalt at vi skal ta vare på to liter av dette brødet, så etterslekten kan få se det. På den måten kan også de se det brødet Jeg ga dere å spise i ørkenen, den gangen Jeg førte dere ut av Egypt.»

33-36Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg to gode liter med manna i den, og sett den på alteret foran Herren, slik at den kan bli tatt vare på for etterslekten.» Aron gjorde det som Gud hadde befalt. Han la krukken foran Vitnesbyrdet, så den kunne bli bevart. Israels folk spiste manna i 40 år, helt til de kom til bebodd landområde. De spiste manna helt til de kom til grensen til Kanaans land.