1-3Alle soldatene blant Israels folk dro ut. Det var alle fra Dan til Beer-Sjeba og fra Gileadlandet. Alle som en samlet de seg framfor Herren i Mispa. Lederne for hele folket og alle stammene stilte seg fram i Guds menighet. Det var 400 000 fotsoldater som kunne trekke sverdet. Benjamins slekt hørte at Israels folk hadde dratt opp til Mispa. Israelittene spurte: «Si oss, hvordan kunne noe så forferdelig skje?»
4-6Levitten, mannen til kvinnen som var drept, svarte: «Kona mi og jeg kom inn i Gibea, som tilhører Benjamins stamme, for å overnatte der. Men mennene i Gibea ville ta meg, og om natten omringet de huset der jeg var. De hadde tenkt å drepe meg, men i stedet voldtok de kona mi slik at hun døde. Derfor delte jeg henne opp i stykker og sendte henne omkring til alle de landområdene der Israels folk har slått seg ned, for å vise at det de gjorde, var en stor skam for hele Israel.
7-10Se! Dere er alle av Israels folk. Hva mener dere om dette?» Da reiste hele folket seg, alle som en, og sa: «Ingen av oss vil gå hjem til oss selv før dette har blitt gjort opp. La oss kaste lodd om hvem som skal dra opp mot Gibea. Vi vil ta ut ti menn for hver hundrede blant alle stammene i Israel. Det blir 100 for hver 1000, og 1000 for hver 10 000. De skal sørge for å hevne Gibea i Benjamins stamme. De skal straffes for dette forferdelige de har gjort mot noen av Israels folk.»
11-14Så slo alle mennene i Israel seg sammen mot byen. De sendte først noen menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: «Hva slags ondskap har funnet sted blant dere? Nå skal dere utlevere de mennene i Gibea som har gjort denne grusomme handlingen, så vi kan drepe dem og få renset dem ut av Israels folk.» Men Benjamins stamme ville ikke høre på brødrene sine, israelittene. I stedet samlet Benjamins stamme mennene fra Gibea for å kjempe mot Israels folk.
15-16Samme dag samlet Benjamins folk soldater fra alle byene. Det ble 26 000 menn som kunne sloss med sverd. I tillegg kom de som bodde i Gibea. Derfra kom 700 utvalgte menn, som var venstrehendte. Hver av dem kunne kaste stein med slynge uten å bomme.
17-18De av Israels folk som ikke var av Benjamins stamme, var til sammen 400 000 stridsmenn som kunne sloss med sverd. Så dro Israels folk opp til Guds hus for å spørre Gud om råd. De sa: «Hvem av oss skal først kjempe mot Benjamins stamme?» Herren svarte: «La Judas stamme kjempe først!»
19-23Så dro Israels folk opp om morgenen for å kjempe mot Gibea, mot Benjamins stamme. Benjamins stamme kom ut av Gibea og gikk til motangrep. De skadet 22 000 av Israels menn på én dag. Hæren av Israels menn tok mot til seg og gikk på nytt til angrep dagen etter. Men først hadde de grått resten av kvelden og vært i bønn til Herren og spurt Ham om råd: «Skal vi igjen rykke fram i kamp mot våre slektninger i Benjamins stamme?» Herren svarte: «Gå til kamp!»
24-25For andre dag på rad rykket Israels folk ut igjen mot Benjamins stamme. Også denne gangen ble de møtt med motangrep på slagmarken. Hele 18 000 til av Israels folk ble tatt.
26-28Da dro hele Israels folk til Guds hus, og der gråt de. Der var de i bønn hele den dagen. De fastet til kvelden og bar fram offer som de brente for Herren. De bar også fram fredsoffer for Herrens ansikt. De samlet seg rundt kisten der Herrens bud til menneskene lå. Så spurte de Herren om råd. Pinhas, sønn av Elasar, sønn av Aron, var prest i disse dager. Folket spurte igjen: «Skal vi dra ut i kamp mot Benjamins stamme enda en gang, eller skal vi la det være?» Herren svarte igjen: «Dra opp, for i morgen skal Jeg la dere vinne over dem.»
29-32Så satte israelittene ut noen som skulle ligge i bakhold. Den tredje dagen sluttet resten av israelittene seg til troppen og var klar til angrep mot Benjamins stamme. Benjamins krigere dro ut og bort fra byen for å møte sine motstandere. De begynte å slå ned og drepe, slik som de hadde gjort de andre gangene, både på landeveiene opp til Betel og Gibeamarken. De drepte omkring 30 israelitter. Benjamins folk var fornøyd og sa: «Vi slår dem nok denne gangen også.» Men Israels folk sa: «La oss flykte slik at vi kan få dem etter oss. Da får vi dratt dem lengre bort fra byen og ut på landeveiene.»
33-35Akkurat det skjedde. De av Israels menn som lå i bakhold, stormet da fram. Det ble en voldsom kamp da 10 000 utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea. Men Benjamins folk visste ikke at dette skulle bli katastrofalt for dem. Herren slo benjaminittene rett foran Israel. Denne dagen ble 25 100 kampklare benjaminitter skadet.
36-44Da forsto benjamittene at de var slått. Bakholdet slo raskt til, og de slo hele byen med sverdene sine. Signalet som var avtalt mellom Israels folk og dem som lå i bakhold, var at de skulle la en stor røyksky stige opp fra byen. I begynnelsen hadde benjamittene drept 30 menn og trodd at de hadde overtaket. Da de så forfulgte israelittene ut av byen, kunne de ha snudd seg, for da ville de ha sett at en røyksky steg opp som en søyle fra byen og at flammer fra byen slikket opp mot himmelen. Det var signalet israelittene i bakhold ventet på, for da gikk de til angrep. Benjamittene ble slått av skrekk, for de så at en ulykke hadde rammet dem. Derfor snudde de rett foran Israels menn og la på flukt mot ødemarken, men de ble innhentet. Alle som kom ut fra byene, ble tatt av israelittene. De jaget og omringet benjaminittene og trampet dem ned hele veien til Gibea. Denne dagen falt 18 000 krigere.
45-46Så snudde resten av benjaminittene og flyktet ut i ødemarken til klippen ved Rimmon. Langs landeveiene drepte israelittene 5000 av dem. Så forfulgte de dem helt til Gideon, og der drepte de enda 2 000 av dem. Til sammen 25 000 krigere fra Benjamins stamme ble drept denne dagen.
47-48Men 600 menn snudde og flyktet mot ødemarken til klippen ved Rimmon. De holdt seg ved Rimmons klippe i fire måneder. Israels menn dro tilbake for å kjempe mot Benjamins stamme. De slo ned alle de kunne finne, både mennesker og dyr. De satte fyr på alle byene de kom over.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
