1-2Abimelek, Gideons sønn, dro så til sin mors brødre i Sikem. Han snakket med dem og med hele slekten hos sin morfar, og han sa: «Si, så alle mennene i Sikem hører det: hva er best for dere, at alle Gideons 70 sønner hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er av deres eget kjøtt og blod.»
3-4Mens alle mennene i Sikem hørte dette, talte Abimeleks onkler, på mors side, til hans fordel. De syntes det hørtes bra ut å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.» Så ga de ham 700 gram sølvpenger fra tempelet til Ba’al-Berit. Pengene brukte Abimelek til å leie inn dårlige og frekke menn som ville være i hans følge.
5-6Abimelek dro rett opp til familien sin i Ofra og drepte alle brødrene sine. Alle Gideons sønner ble drept på én stein bortsett fra Jotam, Gideons yngste sønn. Han klarte å gjemme seg. Alle mennene i Sikem samlet seg, og de gikk inn for å gjøre Abimelek til konge.
Jotam peker på synden7-9Da de fortalte dette til Jotam, stilte han seg på toppen av Garisimfjellet. Der ropte han høyt til dem: «Hør på meg, dere menn fra Sikem, så skal Gud høre på dere!
Det var en gang at trærne gikk ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: ‘Vær konge over oss!»’ Men oliventreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på oljen min, den som gir meg ære både for Gud og for mennesker? Skulle jeg heller trakte etter å svaie over trærne?’
10-11Så sa trærne til fikentreet: ‘Kom du og vær konge over oss!’ Men fikentreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på den søte og gode frukten min? Skulle jeg heller trakte etter å svaie over trærne?’
12-13Så sa trærne til vintreet: ‘Kom du og vær konge over oss!’ Men vintreet sa til dem: ‘Skulle jeg la det bli slutt på druesaften og vinen min, den som gleder både Gud og mennesker? Skulle jeg heller trakte etter å svaie over trærne?’
14-15Da sa alle trærne til tornebusken: ‘Kom du og vær konge over oss!’
Tornebusken svarte: ‘Hvis dere virkelig vil salve meg til konge over dere, så kom og søk skygge i min nærhet! Hvis dere ikke vil det, skal det brenne fra tornebusken, og Libanons sedertrær vil brenne opp!’
16-18Har dere gått rett fram? Var det beste som kunne skje at dere gjorde Abimelek til konge? Har dere oppført dere rett mot Gideons familie og behandlet ham med den æren han fortjener? Min far kjempet en hard kamp for dere. Han våget sitt liv, og han befridde dere fra Midjan. Som takk har dere reist hjem til min fars familie og drept nesten alle de 70 sønnene hans. De ble henrettet på en og samme plass. Dere har gjort Abimelek, sønn av en slavekvinne, til konge over mennene fra Sikem, fordi han er deres bror.
19-21Hvis dere hadde gått rett fram og behandlet Gideons familie på en rettferdig og ærlig måte, da skulle dere gledet dere over at Abimelek er blitt konge, og han ville ha kunnet glede seg over dere. Men hvis ikke, skal det snart stå flammer ut fra Abimelek. Han vil gjøre ende på mennene i Sikem og Bet-Millo. Da vil også flammene stå fra Sikem og fra Bet-Millo og de vil drepe Abimelek!» Så la Jotam på sprang og flyktet bort. Han dro opp til Be’er og bodde der, av frykt for sin bror Abimelek.
Jotams ord går i oppfyllelse22-24Etter at Abimelek hadde hersket over Israel i tre år, sendte Gud en ond ånd som forpestet forholdet mellom Abimelek og mennene fra Sikem. Mennene fra Sikem forrådte Abimelek, som hevn mot den forbrytelsen som var begått mot Gideons 70 sønner. De som hadde utført dette, skulle straffes. Det gjaldt både Abimelek og de mennene fra Sikem som hjalp ham med å drepe sine brødre.
25-27Mennene fra Sikem lot noen menn ligge i bakhold på fjelltoppene, og de ranet alle som gikk forbi dem på veien. Dette ble fortalt til Abimelek. Ga’al, Ebeds sønn, kom sammen med brødrene sine, og mennene i Sikem fikk tillit til ham. Så gikk de ut på marken, høstet druer og lagde vin. Deretter holdt de en gledesfest. De gikk inn i avgudstempelet sitt og spiste og drakk mens de forbannet Abimelek.
28-30Da sa Ga’al: «Hvorfor er Abimelek så viktig? Hvorfor skulle vi tjene ham i Sikem? Er han ikke Gideons sønn, og er ikke Sebul embetsmannen hans? Men hvorfor skulle vi tjene ham? Hvis bare dette folket ville latt seg styre av meg, skulle jeg fått bort Abimelek. Abimelek burde gjøre hæren sin større og dra ut!» Da Sebul, fyrsten i byen, hørte hva Ga’al, hadde sagt, ble han sint.
31-33I all hemmelighet sendte han en beskjed til Abimelek som sa: «Vær på vakt! Ga’al og hans brødre har kommet til Sikem. Nå er de her og setter byen opp mot deg. Derfor skal du og hæren din reise av sted midt på natten. Dere bør legge dere i bakhold på marken. Med det samme solen står opp i morgen tidlig, skal dere storme fram mot byen. Når han og hæren hans kommer ut mot deg, skal du gjøre det du synes er rett.»
34-37Abimelek og hele hæren hans dro av sted midt på natten, og de la seg i bakhold mot Sikem, i fire tropper. Da Ga’al gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten, rykket Abimelek og hæren hans fram fra bakholdet. Da Ga’al så hæren, sa han til Sebul: «Se, det kommer en hær ned fra fjelltoppene!» Men Sebul sa til ham: «Du forveksler skyggene av fjellene med mennesker.» Da talte Ga’al igjen: «Se, det kommer en hær ned fra midten av landet, og en annen tropp kommer fra plassen som blir kalt Spåmannseika.»
38-40Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå dine store ord, du som spurte: ‘Hvorfor er Abimelek så viktig at vi skulle tjene ham?’ Er ikke dette den hæren du sa var så dårlig? Hvis du vil, kan du nå dra ut og kjempe mot den.» Så dro Ga’al ut foran mennene fra Sikem og kjempet mot Abimelek. Men Abimelek jaget ham, og han flyktet fra ham. Mange av Sikems menn ble såret og døde langs veien mens de trakk seg tilbake til byporten.
41-44Så ble Abimelek værende i Aruma. Sebul drev bort Ga’al og brødrene hans, for de fikk ikke bo i Sikem lenger. Dagen etter begynte folk å dra ut av byen. Abimelek fikk høre det og tok med seg hæren sin, delte dem inn i tre tropper og la seg i bakhold. Han lå og så på at folket forlot byen. Abimelek og troppene som var med ham, stormet da fram og stilte seg ved inngangen til byporten. De andre to troppene stormet fram mot alle som var utenfor byen, og slo dem i hjel.
45-48Slik kjempet Abimelek mot byen hele den dagen. Han inntok den og drepte alle menneskene som var i den. Han rev ned byen og strødde salt over den. Da alle mennene i Sikems borg fikk høre dette, gikk de ned i tilfluktsrommet i tempelet til guden Berit. Abimelek fikk høre at alle mennene i borgen i Sikem var samlet på ett sted, og da gikk han opp til Salmonfjellet med hæren sin. Han tok en øks og hogg en gren av et tre. Den la han på skulderen, og så sa han til hæren sin: «Dere må skynde dere å gjøre det samme som jeg.»
49-54Så gjorde alle i hæren det samme. De hogg ned en gren hver og fulgte etter Abimelek. Så la de grenene opp mot festningen og satte fyr på festningen over seg, slik at alt folket i Sikems borg døde. Det var omkring 1000 menn og kvinner. Deretter dro Abimelek til Tebes, som han beleiret og inntok. Det var et kraftig tårn midt i byen, og alle mennene og kvinnene, alt folket i byen, flyktet dit og stengte seg inne. Så gikk de opp til toppen av tårnet. Da Abimelek kjempet seg helt fram til tårnet, satte han fyr på inngangen. Da kastet en kvinne en kvernstein i hodet på ham, og den knuste skallen hans. Abimelek var snar til å rope på den unge mannen som var med som våpenbærer. Han sa: «Dra sverdet ditt og drep meg, så de ikke kan si at det var en kvinne som drepte meg.» Så stakk den unge mannen sverdet gjennom ham, og han døde.
55-57Da Israels menn så at Abimelek var død, dro de hver til sitt. Slik gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, for han hadde vært ond mot sin far ved å drepe de 70 brødrene sine. All ondskapen mennene fra Sikem hadde gjort, lot Gud ramme dem selv. Jotams, Gideons sønns forbannelse, rammet dem.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
