1-7Jeg avskyr livet mitt. Jeg lar klagen min få fritt løp, for jeg er så bitter i sjelen. Jeg vil si til Gud: Ikke fordøm meg! La meg forstå hvorfor Du kjemper mot meg. Har Du glede av å undertrykke og ødelegge det verket Du selv har skapt? Velsigner du dem som ikke bryr seg om Deg? Har Du øyne av kjøtt? Ser Du på samme måte som et menneske ser? Er Du like dødelig som oss mennesker? Er du ikke mer enn en mektig dødelig mann som leter etter mine feil og synder? Du vet at jeg har villet leve for Deg, likevel kan ingen redde meg ut av hånden Din.
8-9Hendene dine har skapt meg. Du har satt alle delene mine sammen og formet meg. Likevel vil Du nå ødelegge meg. Jeg ber Deg huske på at Du har formet meg som leire. Vil Du gjøre meg til støv igjen?
10-14Du skapte meg slik melken helles ut og så formes til en ost? Du dekket kjøttet mitt med hud og formet bena mine. Du vevde senene mine sammen. Du har gitt meg livet og godhet. Ånden min har du vernet om. Alt dette skjulte Du i hjertet Ditt. Jeg vet at dette er riktig for Deg: Hvis jeg synder, så holder Du øye med meg. Du vil la meg dømmes for synden min.
15-17Hvis jeg er ond og uinteressert i Deg, så stakkars meg! Selv om jeg sier at jeg ikke er slik, kan jeg likevel ikke løfte hodet mitt. Jeg er full av skam. Bare se på min elendighet! Hvis jeg likevel løftet hodet, ville Du jage meg som en løve. Jeg ville få se hvor skremmende Du er. Du ville bare skaffe nye vitner imot meg, og sinnet Ditt mot Meg ville tilta. Du ville bare gi meg enda større motgang.
18-22Hvorfor lot Du meg bli født? Hadde jeg dødd, så hadde ingen trengt å se meg! Da hadde det vært som om jeg aldri hadde vært til. Jeg kunne gått rett fra fødsel til grav. Er ikke dagene mine få? Gi meg et opphold! La meg få være for meg selv og få glede meg litt før jeg går bort – for aldri å vende tilbake. Jeg går i døden til mørkets land – et land så mørkt som mørket kan bli. Der finnes det ikke noen orden. Selv lyset der er mørkt.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
