1-4Pris Herren! Be til Ham! Fortell folk alt det store Han har gjort!
Syng for Ham, ja lovsyng! Forkynn det fantastiske Han har gjort!
Gled dere over at dere kjenner Hans hellige navn!
Måtte de som søker Herren, glede seg av hjertet!
Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid å komme Ham nær!
5-6Husk på de enestående tingene Han har gjort, alle de under Han har gjort og de dommene Han har felt, dere Abrahams etterkommere og Israels barn. Dere er utvalgt av Gud.
7-11Han er Herren, vår Gud. Han rår over hele jorden.
Han husker sin avtale med menneskene til evig tid, pakten Han sluttet med Abraham, gjelder fra slekt til slekt.
Løftet gikk videre til Isak og ble stadfestet som en lov for Jakob, som en evig pakt for Israel.
Herren sa: «Til dere vil Jeg gi Kanaans land til eie og arv.»
12-14Israels folk var bare noen få menn som levde i det fremmede landet.
Da de flakket omkring fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet,
passet Herren på dem og lot ingen få undertrykke dem.
Ja, Han holdt kongene i skinnet for Israels folks skyld.
15-21Herren sa til dem: «Rør ikke dem Jeg har velsignet og valgt ut. Gjør ikke Mine profeter noe ondt!»
Så lot Han det bli hungersnød over landet ved at hele brødforsyningen ble ødelagt.
Han hadde sendt en mann foran de andre. Det var Josef, som ble solgt som slave. De mishandlet ham og satte ham i lenker.
Slik holdt de på – helt til det han sa gikk i oppfyllelse.
Herren lot det skje, Josef ble satt på prøve av det Herren sa til ham.
Kongen sendte bud på ham og slapp ham løs.
Folkenes hersker ga ham fri og satte ham til herre over sitt hus og hersker over hele sin eiendom.
22-23Josef fikk myndighet over fyrster og lærde menn.
Så kom familien hans etter til Egypt.
24-25Herren gjorde Josefs familie, Guds folk, veldig fruktbare, og Han gjorde dem sterkere enn deres fiender.
Herren lot fienden hate Hans folk, og fikk dem til å angripe dem der, i Egypt.
26-32Da sendte Han sin tjener Moses, og Aron som Han hadde valgt ut.
De gjorde tegn og under på Herrens befaling.
Han sendte mørke og lot det bli mørkt. De var lydige mot Hans Ord.
Han gjorde vannet til blodog lot fisken dø.
Det vrimlet av frosker i landet, selv i kongenes egen bolig.
Han talte, og det kom fluesvermer og mygg over hele deres landområde.
Han ga dem hagl i stedet for regn, og det brant i Egypt.
33-37Han slo vintrærne og fikentrærne med frost.
Han talte, og det kom gresshopper og utallige gresshoppelarver.
De spiste opp alle vekster i landet og åt opp avlingen på marken.
Han slo alle førstefødte i landet.
Så førte Han sitt folk ut med sølv og gull, og blant Hans folkvar det ingen som snublet.
38-39Egypt gledet seg da dette folket dro ut, for de var blitt redde for dem.
Herren ga folket en sky til å dekke over dem om dagen og en flamme for å gi dem lys om natten.
40-41Folket krevde mer, og Herren sendte vaktler.
De fikk fuglekjøtt og manna fra Himmelen. Av manna lagde de brød.
Han lot det velle fram vann fra fjellet. Det rant som en elv på tørr bunn.
42-44For Han husket de helligeordene som Han hadde gitt sintjener Abraham.
Med glede førte Han sitt folk ut av Egypt. Han gjorde det med jubel.
Han førte dem til et land med fremmede folk som hadde strevet og opparbeidet landet. Det ble nå gitt til Guds folk.
45De fikk det fordi de skulle holde Hans bud og ta vare på Hans lover.
Halleluja.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
