Andre Mosebok 32 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-6Folket syntes det ble lenge å vente på at Moses skulle komme ned fra fjellet. Derfor flokket de seg rundt Aron og sa til ham: «Kom igjen! Kan du ikke lage guder til oss som kan gå foran oss? For denne Moses som førte oss ut fra Egypt, er jo borte, og vi vet ikke hva som har hendt ham.» Aron sa til dem: «Dere får samle sammen det gullet som er her. Ta øreringene fra konene, sønnene og døtrene deres, og kom til meg med dem.» De samlet dette sammen, og Aron tok imot gullet fra dem. Han støpte en kalv av gullet og formet den med en meisel. Da folket fikk se den, sa de: «Dette er Israels gud som førte oss ut av Egypt.» Da Aron så dette, bygde han et alter foran den. Han lot det ropes ut: «I morgen er det høytid for Herren!» De sto tidlig opp neste dag for å ofre til kalven. De brant et offerdyr og kom fram med fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så sto de opp for å leke.

7-10Da sa Gud til Moses: «Du må gå ned fra fjellet! Folket som du førte ut av Egypt, har gjort noe forferdelig. Det varte ikke lenge før de ble ulydige og valgte å gå sine egne veier istedenfor den veien Jeg befalte dem å gå. Nå har de støpt seg en kalv som de tilber, de har ofret til den og sagt: ‘Dette er Israels gud som førte oss ut av Egypt.’» Gud sa videre til Moses: «Jeg har lagt merke til at dette er et folk som både er stolte og vanskelige. Ikke bland deg inn nå. Jeg vil la dem smake Min vrede og utslette dem. Jeg skal likevel gi deg et stort folk.»

11-13Da ba Moses med stor inderlighet at Gud skulle spare folket. Han sa: «Herre, hvorfor vil Du la Ditt folk utslettes under din vrede? Det er jo det samme folket som Du med stor kraft og Din mektige hånd har ført ut fra Egypt! Hva vil egypterne si til det? De vil si: ‘Han hadde onde planer da Han førte dem ut av Egypt: å drepe dem i fjellene. Ville Han bare utslette dem fra jorden?’ Vær så snill og ikke gjør det Du nå har tenkt å gjøre mot Ditt folk! Husk de løftene Du ga til Abraham, Isak og Jakob, Dine tjenere! Du sverget ved Deg selv og sa til dem: ‘Jeg skal gjøre deres slekt stor – de skal bli så mange som stjernene på himmelen. Jeg vil gi deres etterkommere det landet som jeg har lovet dem, og de skal eie det til evig tid’.»

14-20Da angret Herren det Han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. Moses snudde og gikk ned fra fjellet med de to lovtavlene i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene. Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.

Da Josva hørte bråket fra folket, sa han til Moses: «Det høres ut som om det er krig i leiren, men det er verken lyden av seiersrop eller skrik etter nederlag – det høres jo ut som om de synger?» Da Moses nærmet seg leiren, så han gullkalven og hvordan de danset rundt den. Da ble Moses illsint, og i raseri kastet han fra seg lovtavlene og knuste dem ved foten av fjellet. Så kastet han kalven de hadde lagd, på bålet og brant den opp; den ble til støv. Dette støvet strødde han på vannet og lot Israels folk drikke det.

21-24Moses sa til Aron: «Hva har skjedd med deg? Hva har de gjort med deg, siden du er villig til å la dem begå en så stor synd?» Da sa Aron: «Ikke bli sint på meg! Du kjenner jo folket og vet at de er onde. De sa til meg: ‘Lag guder til oss, som kan gå foran oss. For denne Moses som førte oss ut fra Egypt, er jo borte, og vi vet ikke hva som har hendt ham’. Da ba jeg dem samle sammen gullet de hadde på seg, og så smeltet vi det over varmen, og ut kom denne kalven.»

25-28Moses så at Aron ikke holdt styr på folket. Det ville vært ille hvis motstanderne deres skulle se dem slik. Moses stilte seg i inngangen til leiren og sa: «Den som er på Herrens side, kan komme til meg!» Alle Levis etterkommere gikk bort til Moses. Han sa til dem: «Herren, Israels Gud, sier til dere: ‘Dere skal alle ta fram sverdene deres og ha det klart. Gå så fra inngang til inngang gjennom hele leiren og drep hver eneste mann dere treffer, til og med deres brødre og venner’.» Mennene fra Levis stamme gjorde som Moses sa, og omkring 3000 menn ble drept denne dagen.

29-30Da sa Moses: «Innvi dere til Herren i dag, så Han kan velsigne dere. For hver mann har gått imot sin sønn og sin bror.» Neste dag sa Moses til folket: «Dere har virkelig syndet grovt. Derfor vil jeg nå gå opp til Herren. Kanskje kan jeg finne en måte å få sonet deres synd på.»

31-32Moses gikk tilbake til Gud og sa: «Å, dette folket har virkelig gjort en forferdelig synd da de lagde seg en avgud av gull. Jeg ber deg inderlig om Du kan tilgi dem deres synd. Hvis du ikke kan tilgi dem, så ber jeg Deg om å viske meg ut av boken som Du skriver oss inn i.»

33-35Gud sa til Moses: «Hver den som har syndet mot Meg, vil Jeg viske ut av Min bok. Gå videre med folket. Jeg vil lede deg til det stedet som Jeg har lovet deg. Jeg lar Min Engel gå foran deg. Men Jeg skal straffe dem for deres synd.» Så lot Gud folket få forskjellige plager på grunn av kalven de og Aron hadde lagd.