1-3I det tredje året som kong Belsasars regjerte, fikk jeg, Daniel, et nytt syn. Det kom etter det første synet. Jeg så i synet at jeg plutselig var i borgen i Susa i provinsen Elam. I synet var jeg ved elven Ulai. Da løftet jeg blikket og fikk se at det sto en vær med to lange horn ved siden av elven. Det ene hornet var lengre enn det andre, og det lengste hornet var det siste som kom fram.
4-6Så fikk jeg se at væren stanget mot vest, nord og sør. Det var ikke noe dyr som kunne stå imot ham. Det var heller ikke noen som kunne hjelpe de andre mot ham. Han gjorde det han selv ville, og han vokste seg stor. Mens jeg tenkte på dette, kom det plutselig en geitebukk fra vest. Den for over hele jorden uten å berøre bakken. Bukken, som hadde et oppsiktsvekkende horn mellom øynene, gikk bort til væren som jeg hadde sett stå ved siden av elven – den med de to hornene – og bukken sprang mot ham med en dirrende kraft.
7-8Drevet av raseri nærmet han seg væren. Han angrep og brøt av de to hornene hans. Væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Bukken kastet ham ned på jorden og trampet på ham. Det var ingen som kunne hjelpe væren og redde ham, for geitebukken ble veldig stor. Bukken fikk stor makt, men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av. I stedet kom det opp fire oppsiktsvekkende nye horn, og de strakte seg mot himmelen i alle dens fire retninger.
9-10Ut fra et av dem vokste det ut et lite horn som vokste og ble kjempestort. Det vokste mot sør, øst og mot Det herlige landet. Det vokste helt opp til himmelen. Hornet kastet noen av den himmelske hærskaren ned. Noen av stjernene ble også kastet ned på jorden, og der trampet han på dem.
11-12Dette hornet opphøyet seg selv. Han opphøyet seg selv og utfordret Herren selv, Han som er hærskarens Fyrste. Ofringene som stadig hadde blitt gjort for Herren, ble fjernet til fordel for denne avguden, som dette hornet var. På grunn av denne synden ble menneskene overgitt til seg selv. Sammen med avguden kastet det Moseloven og sannheten bort, og det lyktes i alt det gjorde.
13Men da hørte jeg en stemme. Det var en hellig engel som talte. En annen engel spurte taleren: «Hvor lenge skal det vare at de hellige ofrene blir vraket? Hvor lenge skal denne ødeleggende synden holde på slik at både helligdommen og folkene overlates til å trampes ned?»
14Han sa til meg: «I 2300 dager skal dette vare. Da skal helligdommen igjen bli brukt til ofring til Herren Gud, slik det var tenkt.»
Gabriel tyder synet15-17Da jeg, Daniel, hadde sett synet, prøvde jeg å forstå det. Da sto det plutselig en som så ut som en mann foran meg. Jeg hørte en menneskestemme som kom fra Ulai. Stemmen sa: «Gabriel, la ham forstå synet!» Engelen Gabriel kom like bort der jeg sto. Det skremte meg, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: «Du må forstå, Daniel, at dette synet viser til hvordan det skal bli på jorden ved endens tid.»
18-19Mens han fortalte med meg dette, lå jeg som i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp på beina og sa: «Jeg skal gjøre kjent for deg hva som skal skje når Herren griper inn mot dem som har satt seg opp mot Ham. Dette vil skje i den fastsatte siste tid.
20-22Væren som du så, som har de to hornene, det er kongene i Media og Persia.
Den raggete geitebukken er Grekenlands konge. Det store hornet mellom øynene på den er den første kongen i kongeriket. Når hornet ble brukket av og fire andre horn sto opp i stedet for det, betyr det at fire riker skal oppstå ut fra dette folkeslaget, men ikke ha den samme makten.
23-24I de siste tider vil folkets synder ha blitt så mange at begeret er fullt, og da skal det stå fram en konge med et hardt ansikt. Han skal være en dyktig bedrager. Han skal karre til seg stor makt med overnaturlige negative krefter. Han skal gå fram med forunderlig ødeleggelse, og han skal ha framgang i det han gjør. Han skal ødelegge mektige folk – også Herrens hellige folk.
25-26Ved sin list skal han få folk til å svikte det som er rett. Det onde skal lykkes under hans styre. Han skal opphøye seg selv, ødelegge mange og ta fra dem tryggheten deres. Han skal til og med reise seg mot Herren Gud, Han som er fyrstenes Fyrste. Men han skal knuses, og det vil skje uten hjelp av menneskehender. Synet som ble fortalt om kvelden og morgenen, er sant! Ta vare på det, for det viser til en fjern framtid.»
27Jeg, Daniel, ble syk i dagevis. Deretter sto jeg opp og tok meg av de gjøremålene som var pålagt meg av kongen. Jeg var forskrekket på grunn av synet, men det var det ingen som forsto.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
