1-4Dette er ordene i den bindende avtalen som Herren ba Moses inngå mellom Ham og Israels folk da de var i Moabs land. Denne avtalen kom i tillegg til den Han hadde opprettet med dem på Horeb. Moses kalte sammen hele Israels folk og sa til dem: «Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene på dere i Egypt, mot farao og alle tjenerne hans og hele landet hans. Dere har sett de veldige prøvelsene, tegnene og de store undrene, men Herren har ikke gitt dere hjerter så dere kunne forstå det dere så og hørte, før dagen i dag.
5-8Jeg har ført dere gjennom ørkenen i 40 år. Klærne dere hadde på dere, ble ikke utslitt, heller ikke sandalene deres. Brød har dere ikke spist, og vin eller sterk drikk har dere ikke drukket, for at dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud. Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, Basans konge, ut for å sloss mot dere, og vi slo dem. Vi tok landet deres og ga det som arv til Israels stammer – rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
9-13Derfor skal dere passe på at dere holder deres del av denne bindende avtalen, så dere kan gå klokt fram i alt dere gjør. I dag står dere alle for Herren deres Guds ansikt, deres ledere, deres stammer, de eldste og dem som er satt til å ha tilsyn med dere. Hele Israels folk er samlet, både barna og konene deres, også den fremmede som er iblant deg i leiren, både de som hogger ved for deg, og de som henter vann til dere. Dere kan derfor inngå denne avtalen som Herren kommer til dere med i dag. Dere må avlegge ed på at dere vil holde den. Da stadfester dere i dag at dere er Hans eget folk der Han selv kan være Gud for dere. Dette har Han sverget og lovet forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
14-18Det er ikke bare med dere jeg inngår denne pakten og avlegger denne eden, for den gjelder dere som står her med oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og dem som ikke er her sammen med oss i dag. Dere kjenner jo til at vi bodde i Egypt og at vi møtte på mange folkeslag. Dere så de avskyelige tingene og avgudene de hadde hos seg, av tre og stein og sølv og gull. Derfor skal det ikke være noen blant dere, mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag snur ryggen til Herren vår Gud og går bort og tjener andre folkeslags guder.
19-21For det må ikke skje at noen lurer seg selv ved å tro at han kan velsigne seg selv og ha fred selv om han følger sitt hjertes hardhet og ikke ydmyker seg for Gud. Det er ikke mulig. Herren er ikke villig til å tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede være over denne mannen, og hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken, skal komme over ham. Herren skal utslette navnet hans under himmelen. Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer for å rammes av det onde, etter alle de forbannelsene som er skrevet i denne Lovboken.
22-23Det skal ryktes hvordan dere er blitt rammet, både blant deres kommende generasjoner og ut over landets grenser. De skal høre hvordan dette landet ble rammet og hvilke sykdommer Herren har lagt på det. De skal si: ‘Hele landet ble forbrent med svovel og salt. Det er ikke sådd der, og ingenting spirer. Det er som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt. De byene ble ødelagt av Herren da Han viste sin vrede over deres synd.’
24-26Alle folkeslagene skal si: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva skal denne brennende og veldige vreden tjene til?’ Da skal svaret være: ‘Fordi de har forlatt avtalen de hadde inngått med Herren da Han førte dem ut av Egypt. For de gikk av sted og tjente og tilba andre og fremmede guder.
27-28Det gjorde Herren sint på dette landet, og derfor lot Han folket rammes av hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken. Herren rykket dem opp med roten. Han var sint og forbitret og kastet dem ut av landet.’
29Herren vår Gud eier skjulte ting, men de synlige ting tilhører oss og barna våre til evig tid! Vi skal gjøre alt som står i denne loven.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
