1-2Etter at Saul hadde vært konge over Israel i to år, valgte han seg ut 3000 av Israels menn. 2000 var sammen med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og 1000 var sammen med sønnen Jonatan i Benjamins Gibea. Resten av Israels menn ble sendt hjem til sine egne telt.
3-5Jonatan gikk til angrep på filisternes hæravdeling i Gibea, og den nyheten spredte seg til de andre filisterne. Da lot Saul det blåses i horn over hele landet og sa: «La alt folket vårt få høre dette!» Hele Israel fikk høre budskapet om at Saul hadde angrepet filisternes hæravdeling, og at filisterne var rasende på Israels folk. Saul kalte folket sammen i Gilgal. Filisterne samlet seg også for å kjempe mot Israel. De hadde 30 000 vogner og 6 000 ryttere. De hadde også utallige fotsoldater. De kom opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
6-7Israels hær ble kraftig angrepet. Da mennene i Israel så at de var i fare, gjemte hæren seg i huler, i tykke kratt, i klipper, i hull og i sjakter. Noen av dem flyktet over Jordan til Gads land og Gilead. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og hele hæren hans fulgte ham skjelvende.
8-10Saul ventet i sju dager på ord fra Samuel. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å forlate Saul. Da sa Saul: «Kom hit til meg med det som skal ofres!» Han tok presten Samuels rolle og ofret. Da det var gjort, kom Samuel selv. Saul gikk mot ham for å velsigne ham.
11-12Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul sa: «Jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og at du ikke var kommet da tiden var inne. Dessuten samlet filisterne seg i Mikmas. Jeg så meg tvunget til å ofre, for jeg kunne ikke møte filisterne uten først å ha bedt om nåde fra Herren.»
13-15Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du skulle holdt deg til det som Herren din Gud har befalt deg å gjøre. Hadde du gjort det, hadde Herren stadfestet kongedømmet ditt over Israel for evig tid. Men nå skal ikke kongedømmet ditt bli stående, for Herren har valgt seg ut en mann etter sitt hjerte. Herren har allerede utnevnt ham til å være konge for sitt folk, for du har ikke holdt det Herren befalte deg å gjøre.» Samuel dro derfra og gikk til Gibea i Benjamin. Da Saul talte opp det folket som var til stede sammen med ham, var det omkring 600 menn.
Ingen våpen til hæren16-18Saul, sønnen hans Jonatan og folket som var til stede sammen med dem, ble i Gibea i Benjamin. Filisterne hadde slått leir i Mikmas. Da dro det noen ut fra filisternes leir for å plyndre israelittene. Plyndrerne opererte i tre flokker. Den første dro bort på veien til Ofra, til Sjuallandet, den andre til Bet-Horon og den tredje i retning av ødemarken – der det var god utsikt over Hyenedalen.
19-21Det fantes ingen smed i hele Israel. Filisterne ville ikke lære bort dette håndverket, for de sa: «Ellers lager hebreerne sverd eller spyd.» Derfor pleide israelittene å dra ned til filisterne for å få slipt eller smidd plogskjæret, hakken, høygaflene, øksen og ljåen sin. Det måtte de betale filisterne for.
22-23Derfor ble det slik at den dagen de skulle ut i kamp, var det kun Saul selv og sønnen hans Jonatan som hadde skarpsmidde våpen. Filisternes hær dro ut til passet ved Mikmas.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
