Første Samuelsbok 25 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-8Samuel døde. Hele Israels folk samlet seg og sørget over ham, og de begravde ham i hjembyen Rama. David dro ned til Paranødemarken, og der fikk han høre om Nabal. Nabal arbeidet i Karmel og var meget rik; han eide 3000 sauer og 1000 geiter. Kona hans het Abigajil. Hun var en klok og vakker kvinne, men han var streng og ond i alt han gjorde. Han var etterkommer av Kaleb. Da han holdt på å klippe sauene sine i Karmel, fikk David høre om det. Han sendte ti unge menn av sted til Karmel med denne beskjeden: «David hilser deg med fred. Måtte du leve lenge! Måtte freden senke seg over deg, hjemmet ditt, familien din og over alt det du eier! Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine var sammen med oss, og vi gjorde dem ikke noe vondt. Det var heller ingenting som ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel. Bare spør gjeterne dine, og de vil bekrefte det. Se med blide øyne på de unge mennene som jeg har sendt til deg, for vi kommer hit på en festdag. Kan du gi en gave, det du måtte ha for hånden, til dem? Det ber jeg ydmykt om.»

9-11Da Davids unge menn kom til Nabal, hilste de fra David og sa det de var blitt bedt om å si. Deretter sto de og ventet. Men Nabal svarte dem: «Hvem er David? Er han sønn av Isai? Hvem er Isai? Nå om dagen finnes det mange slaver som hver for seg river seg løs fra herrene sine. Skal jeg liksom gi bort noe av brødet og vannet mitt og kjøttet av mine nyslaktede sauer som jeg har slaktet til mine egne saueklippere?»

12-13Da snudde Davids unge menn seg og dro tilbake til David og fortalte om hvordan det var gått. Da sa David til dem: «Alle skal spenne på seg sverdene sine.» 400 menn gikk av sted sammen med David. 200 ble igjen i leiren.

14-17En av Nabals gjetere fortalte dette til Abigajil, kona hans: «Se, David sendte budbærere fra ødemarken med velsignelser og ønske om å komme på besøk til Nabal, men han skjelte dem ut. Davids menn har vært veldig greie med oss da vi jobbet som gjetere, og de var ikke plagsomme på noen måte. Det var heller ingenting som ble borte så lenge vi var sammen med dem ute på marken. Tvert imot så beskyttet de oss. De var som en mur rundt oss både natt og dag, hele den tiden vi var sammen med dem og gjette sauene. Kanskje du vet hva som kan gjøres, for nå kommer det til å skje noe virkelig ille med oss. Nabal er så ondskapsfull at ingen vil snakke til ham.»

18-22Da skyndte Abigajil seg å samle sammen en stor gave. Hun tok 200 brød, to skinnsekker med vin, fem slaktede sauer, fem mål ristet korn, 100 klaser med rosiner og 200 fikenkaker. Alt dette la hun på eslene. Hun sa til tjenesteguttene sine at de skulle dra i forveien og at hun ville komme etter. Hun sa ikke noe om dette til mannen sin, Nabal. Deretter red hun mot David. Han hadde blitt irritert av svaret Nabal hadde gitt ham, og han hadde tidligere sagt: «Til ingen nytte har jeg beskyttet alt denne mannen har i ørkenen, så ingenting ble borte. Takken jeg får for det, er bare frekkhet og ondskap.» Derfor hadde han lovet seg selv å gjøre ende på alle Nabals menn – og det skulle skje samme dag.

23-28Da Abigajil fikk øye på David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet. Så bøyde hun ansiktet sitt mot jorden foran David. Mens hun lå der foran Davids føtter, sa hun: «Det er min skyld. La meg få ta denne skylden på meg, men hør hva jeg har å si. Kjære herre, du må ikke bry deg om Nabal. Han er både dum og ondskapsfull. Men jeg fikk dessverre ikke se de unge mennene som min herre sendte. Herren har hindret deg fra å ta hevn og drepe. Du vil vel ikke være ond slik som Nabal? Se nå denne gaven som jeg har tatt med til deg, min herre. La den bli gitt til de unge mennene dine. Jeg ber deg om at du skal tilgi meg det gale jeg har gjort meg skyldig i! For Herren skal la deg leve i trygghet. Du, min Herre, kjemper jo for Herren. Du har jo aldri latt deg drive av ondskap.

29-31Likevel har én mann stått fram for å forfølge deg og stå deg etter livet. Men sjelen din, min herre, skal leve sammen med Herren din Gud. Men dine fienders sjel skal Han drive bort fra deg. Når Herren har fullført alt det gode Han har sagt Han vil gjøre for deg, og når Han har utvalgt deg til fyrste over Israel, skal det ikke være til skam for deg at du har hevnet deg med å drepe uten grunn. Siden Herren har vært så god mot deg, så vis godhet mot meg, din tjenerinne.»

32-34Da sa David til Abigajil: «Takk til Herren, Israels Gud, at Han sendte deg for å møte meg i dag. Må også du bli velsignet fordi du i dag har hindret meg fra ta hevn ved å drepe med mine egne hender. Herren, Israels Gud, lever, og det er Han som har holdt meg tilbake fra å skade deg. Hadde du ikke skyndet deg å komme meg i møte, ville det ikke vært en mann igjen hos Nabal i morgen tidlig.»

35-38David tok så imot gavene hun hadde med, og sa til henne: «Dra hjem i fred! Jeg har hørt hva du har sagt, og jeg skal gjøre etter slik du ønsker.» Da Abigajil kom til Nabal, var det en flott, stor fest til ære for ham selv. Det var fest som hos en konge, og Nabal selv var sterkt beruset. Derfor sa hun ikke noe til ham, verken lite eller mye, før neste morgen. Da hadde Nabal sovet rusen av seg, og hun fortalte ham alt som hadde hendt. Han ble lamslått av det han hørte. Omkring ti dager senere lot Herren det skje at Nabal døde.

39-41Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren, som har latt meg få hevn over Nabal. Takk at det skjedde uten at jeg måtte gjøre noe ondt. For Herren har latt Nabal rammes av sin egen ondskap.» David sendte deretter bud til Abigajil. Han fridde til henne, for han ønsket å få henne til kone. Da Davids tjenere kom til Abigajil på Karmel med dette budskapet, reiste hun seg og falt på kne med ansiktet mot jorden. Så sa hun: «Se, her er din tjenerinne. Som en slavekvinne skal jeg vaske føttene til min herres tjenere.»

42-44Så skyndte Abigajil seg å gjøre seg ferdig, og hun red av sted på et esel, fulgt av fem av tjenestepikene sine. Hun ble med Davids budbærere tilbake til David, og hun ble hans kone. David hadde også giftet seg med Akinoam fra Jisre’el, så nå hadde han to koner. Saul hadde gitt datteren sin Mikal, Davids kone, videre til en mann som het Palti. Han var sønn av Lajisj fra Gallim.