Jeremia 8 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-3«Når dommen er avgjort, skal landets ledere gjøres skam på ved at knoklene av Judas konger, knoklene av landets fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av dem som bor i Jerusalem, skal graves opp og spres ut foran solen og månen – ja, foran alle de avgudene de har elsket, tjent, søkt, tilbedt og fulgt. Knoklene deres skal verken bli samlet eller gravlagt. De skal bli som avfall på jorden. Da skal de velge døden i stedet for livet, alle de som blir igjen av denne onde slekten, og som må være på de stedene Jeg jager dem bort til», sier Hærskarenes Herre.

Falsk lære fører til frafall

4-6«Du skal si til dette folket: Herren spør om dere har tenkt å falle i den ene synden etter den andre uten å reise dere opp igjen? Skal dere vende dere bort og ikke komme tilbake? Er det slik at dette folket i Jerusalem har snudd ryggen til Meg for evig tid? De nekter å legge om livsstilen sin, og de vil fortsette å svikte Meg. Jeg lyttet for å høre om det var noen der som ønsket å leve rett, men det var ikke én mann som angret sin ondskap. I stedet spurte de: ‘Hva har jeg gjort galt?’ Hver enkelt av dem har vendt seg til å leve slik de gjør.

7-9Selv storken under himmelen vet om livets sykluser. Turtelduen, svalen og tranen passer tiden når de skal komme. Men Mitt folk skjønner ikke når tiden er inne for Guds rette dom. Hvordan kan dere si: ‘Vi er kloke, vi har jo Herrens lov hos oss’? De som skulle forstå seg på Mine lover og regler, har skrevet dem om med løgnaktig penn. De såkalte kloke vil måtte skamme seg. De er forferdet og fanget, for de har vraket Herrens Ord. Hvordan kan de da ha visdom?

10-12Derfor vil Jeg gi konene deres til andre. Den dyrkbare marken deres gis videre til dem som skal arve dem. For fra den minste til den største er de alle grådige. De vil gjerne ha, selv om det fås på uærlig vis. Både profet og prest farer med løgn og fanteri. De skal hjelpe folkets nød ved å gi dem overfladiske, lettvinte løsninger. De sier: ‘Fred, fred!’, enda det ikke er noen fred. Skammet de seg da de lagde seg et avgudsalter? Nei! De skammet seg ikke i det hele tatt. De burde ha rødmet! Derfor skal de straffes på linje med resten av folket. Når Jeg straffer dem, skal de dø», sier Herren.

13-15«Jeg skal rykke dem bort», sier Herren. «Det skal ikke vokse druer eller fiken, og bladene skal visne. Jeg skal sende fiender mot dem som skal slå dem ned!» Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene, og la oss holde oss der i stillhet. For det er Herren vår Gud som har ført oss til stillhet. Han har gitt oss giftig vann å drikke fordi vi har syndet mot Ham. Vi venter på fred og på en tid med legedom, men det kommer ikke noe godt. Det kommer heller frykt over folket.

16-17Fra Dans områder i nord høres fiendens hester som vrinsker. Hele landet skjelver ved lyden av hingstene hans. For de kommer og sluker landet og alt som er i det, byen og dem som bor i den. «Jeg skal sende giftslanger som ikke kan temmes blant dere, og de skal bite dere», sier Herren.

Profeten klager over folket

18-22Å, jeg trenger trøst i sorg! Hjertet mitt svikter i meg. Hør stemmene og ropene fra folket mitt. De er i et land langt borte: «Har Herren forlatt Jerusalem?» spør folket. «Er ikke Kongen hennes der?» Herren svarer: «Hvorfor har de gjort Meg sint med de utskårne gudebildene sine?. Hvorfor søkte de avguder som bare er tomhet?» Høsten er forbi, sommeren er over, men folket vårt er ikke reddet! Fordi folket mitt knuses, er jeg også knust. Jeg sørger. Angsten har grepet meg. Finnes det ikke noe som kan gjøre situasjonen bedre i Gilead? Finnes det ingen lege der? Hvorfor er det ingen helbredelsesprosess i gang i mitt folk?