1-3Kom ned og sett deg i støvet, du Babels folk, som tror du er en prinsesse. Sett deg på jorden uten noen trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg den flotte og elegante. Du må gjøre de daglige arbeidsoppgavene: Brett opp armene, ta kvernsteinene og mal mel! Ta sløret bort, løft opp slepet. Det nytter ikke lenger å være blyg. Din skam skal komme til syne. Jeg skal ta hevn, og Jeg tar ikke hensyn til noe menneske.»
4-7Vår Redningsmann er Hærskarenes Herre. Han er Israels Hellige Gud. «Sitt i stillhet og gå inn i mørket, du Babel! For du skal ikke lenger kalles kongerikenes dronning. Jeg var sint på Mitt folk. Jeg lot Mine bli utsatt for ydmykelse da Jeg overga dem i dine hender. Men dere misbrukte dem og viste dem ingen barmhjertighet. Selv de gamle måtte slite tungt. Dere brisket dere og sa: ‘Til evig tid skal jeg være dronning.’ Du tenkte ikke over hvordan dette skulle ende.
8-9Derfor, hør nå etter, du som bor trygt og er opptatt av å nyte, og som sier i ditt hjerte: ‘Det handler om meg og ingen annen! Jeg skal ikke bli sittende igjen som enke. Jeg skal ikke oppleve å miste barn.’ Men begge deler skal hende deg på et øyeblikk, ja, på én dag: Du skal både miste barn og bli enke. På grunn av alle trolldomskunstnene og alle de kraftige besvergelsene dine skal ulykken ramme deg.
10-11For du har bare stolt på din ondskap. Du har sagt: ‘Det er ingen som ser meg.’ Du har latt deg lure av din egen visdom og kunnskap. Du har sagt i ditt hjerte: ‘Det handler om meg og ingen annen!’ Derfor skal det onde komme over deg. Du skal ikke vite hvor det har sitt opphav. Ulykke skal ramme deg, og du kan ikke gjøre noe for å hindre det. Ødeleggelse skal plutselig komme over deg uten at du vet om det.
12-15Stå nå bare på med besvergelsene og de mange trolldomskunstene dine, dem du har strevd med fra du var ung. Kanskje kan de hjelpe deg. Kanskje kan de gjøre slik at noen blir redd for deg. Alle rådene du har fått, har gjort deg trett. La bare astrologene, stjernekikkerne og spåmenn komme deg til hjelp og redde deg fra alt det onde som skal komme over deg. Dem du holdt for å være dine hjelpere, er jo som ingenting å regne. De blir borte, slik tørr halm brenner opp av flammene. De kan ikke engang hjelpe seg selv ut fra flammens makt. Dette er ikke noe hyggelig bål å varme seg på eller å sitte foran. Når du får det vanskelig, skal alle dem som du har strevd sammen med, trollmennene fra da du var ung, dra hver til sin kant. Alle drar bort, og det er ingen som prøver å redde deg.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
