1-2Det ble splittelse blant folket. Sjeba, Bikris sønn, var av benjamins stamme. Han viste seg å være en ond mann. Han blåste i basunen og sa til israelittene: «David er ikke en av oss, så da har ikke vi noe med ham å gjøre. La hver israelitt gå tilbake til teltene sine!» Folket forlot David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men mennene fra Juda fulgte med kongen sin fra Jordan helt til Jerusalem.
3David kom hjem til huset sitt i Jerusalem. De ti konene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, lot han flytte inn i et bevoktet hus. Han lot dem få det de trengte, men han var ikke sammen med dem mer. Slik ble de holdt innestengt til de døde og levde som enker.
4-6Kongen sa til Amasa: «Innen tre dager skal du samle sammen Judas menn her. Du skal også være til stede!» Amasa gikk for å gjøre det, men han brukte lenger tid enn kongen hadde bedt ham om. David sa til Abisjai: «Nå kommer Sjeba, Bikris sønn, og han vil gjøre oss mer ondt enn Absalom. Ta soldatene med deg og sett etter ham! Bare han ikke får gjemt seg i noen befestede byer og slipper fra oss!»
7-9Joabs menn tok med seg kreterne og pleterne. Alle krigerne dro nå ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba. Da de var like ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa imot dem. Joab var kledd i en rustning med et belte og et sverd festet i sliren ved hoften. Da han gikk fram mot Amasa, tok han sverdet ut. Da sa Joab til Amasa: «Kommer du med fredelige hensikter?» Joab tok Amasa ved skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
10-13Men Amasa la ikke merke til sverdet som Joab hadde i hånden, og Joab stakk ham i magen så innvollene hans veltet ut på jorden. Slik døde han. Joab og broren hans Abisjai reiste videre for å forfølge Sjeba. I mellomtiden ble en av Joabs menn stående i nærheten av Amasas døde kropp. Mannen sa: «Den som går med Joab, er på Davids side. Følg Joab!» Siden folk stoppet opp for å se på Amasa der han lå i sitt eget blod midt på landeveien, flyttet han Amasa bort på et jorde og kastet et klesplagg over ham. Da han var blitt flyttet bort fra landeveien, gikk folket videre sammen med Joab for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.
14-15Joab og mennene reiste gjennom alle Israels stammer. Alle mennene i Bikri-slekten samlet seg og fulgte etter Sjeba, og da de kom til Abel-Bet-Ma’aka, fant de ham der, forskanset innenfor bymuren. Hele hæren som var sammen med Joab, kom og beleiret Sjeba i Abel-Bet-Ma’aka, og de kastet opp en jordvoll som nådde helt bort til den ytre bymuren. Så hamret de løs på muren for å få revet den ned.
16-19Da var det en vis kvinne som ropte ut fra byen: «Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere så jeg kan få snakke med ham.» Da han hadde kommet bort til henne, sa hun: «Er du Joab?» Han svarte at det var han, og da sa hun til ham: «Hør hva jeg har å si! I tidligere tider pleide folk å søke råd i Abel for å få slutt på uenighet. Jeg er fredelig og trofast, så hvorfor forsøker du å ødelegge byen og meg, en av Israels kvinner? Denne byen er jo også en del av det landet som Herren har gitt oss, så hvorfor vil du utslette den?»
20-22Joab svarte: «Jeg er slett ikke ute etter å utslette eller ødelegge! Men jeg er på jakt etter en mann fra Efraims fjelland, en som heter Sjeba. Han er Bikris sønn. Denne mannen har truet kongen vår, David. Bare jeg får mannen, så skal jeg forlate byen. Send ham ut til meg!» Da sa kvinnen til Joab: «Vi skal kaste hodet hans ut over muren til deg.» Så snakket kvinnen med folket. Hun ga dem det kloke rådet, og dermed hogg de hodet av Sjeba og kastet det ut til Joab. Da blåste han i basunen, og hæren trakk seg tilbake fra byen. Alle dro hjem til seg selv. Joab dro så tilbake til kong David i Jerusalem.
Davids fremste tjenestemenn23-26Joab fikk ansvar over hele Israels hær. Beinaja, Jojadas sønn, ble satt over kreterne og pleterne, Adoram hadde tilsyn med pliktarbeidet, Josjafat, Akiluds sønn, var historieskriver, Sjeja var statsskriver, Sadok og Abjatar var prester i Davids kongedømme, og det samme var også Ja’iritten Ira.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
