1-7Hvis noen blir funnet liggende drept på marken i det landet som Herren deres Gud ga dere, og det ikke er kjent hvem som slo ham i hjel, skal de eldste og dommerne gå ut og måle avstanden fra den drepte mannen til byene omkring. Så skal lederne i den nærmeste byen ta en kvige som aldri har vært brukt til noe slags arbeid, og brekke nakken på den, for den skal brukes som et forsoningsoffer. Dem Herren har valgt ut til prester, kommer til stedet. Det er dem Herren har satt til dommere i enhver sak – også saker som har med legemsbeskadigelse å gjøre. Dyret skal dras over mark som ikke har vært dyrket, og ned til en rennende elv. Alle lederne i den byen som var nærmest den drepte mannen, skal vaske hendene over kvigen som de brakk nakken på, og si: ‘Våre hender har ikke noe med drapet av denne personen å gjøre, og våre øyne har heller ikke sett det.’
8-9Slik skal de be til Herren om tilgivelse for dette menneskets død: ‘Legg ikke skylden på Ditt folk, Israel, for uskyldig blod.’ Så skal det bæres fram bønn som soning for at blod er blitt utøst. Slik skal dere rense dere for blodskyld blant dere. Slik renser dere folket fra uskyldig blod, når dere gjør det som er rett i Herrens øyne.
Ekteskap med kvinnelige fanger10-14Når dere har vært i kamp mot fiendene deres, og Herren deres Gud har latt dere vinne over dem og dere har fått fanger som krigsbytte, og noen blant dere kanskje ser en vakker kvinne blant fangene, og han blir glad i henne og vil ta henne til kone, skal mannen føre henne hjem til huset sitt. Hun skal barbere seg på hodet og stelle neglene sine. Hun skal ta av seg fangeklærne sine og bo i hans hjem. I en hel måned skal hun få tid til å sørge over sin far og sin mor. Etter det kan han gå inn til henne og bli hennes ektemann, og hun skal bli hans kone.
Dersom han likevel ikke har lyst på henne, skal han la henne reise dit hun selv vil. Hun skal ikke kunne selges, og hun skal ikke behandles hensynsløst, for hun er allerede blitt nedverdiget ved at dette skjedde.
De førstefødtes arverett15-17Hvis en mann har to koner, en han elsker og en han misliker, og hun som han misliker, får barn først, skal dette barnet ha førstefødselsretten. Når han skal fordele arven mellom sønnene, kan han ikke gi førstefødselsretten til en annen av sønnene sine. Sønnen til den kona han misliker, skal ha dobbel andel av alt han eier, det som tilkommer den første, for han var den første frukten av hans liv.
En opprørsk sønn18-21Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn, som ikke vil lyde sin far eller sin mor selv om de oppdrar og irettesetter ham, skal foreldrene ta sønnen ut til lederne i byporten og si til dem: ‘Denne sønnen vår er sta og opprørsk. Han vil ikke høre på oss. Han er en storeter som stadig drikker seg full.’ Da skal sønnen få dødsstraff og bli steinet av byens menn. Slik skal dere få vekk ondskapen blant dere, og det skal være til avskrekkelse for resten av Israels folk.
Hengt på et tre – forbannet av Gud22-23Hvis en mann har gjort en synd som fortjener dødsstraff, og han drepes og henges på et tre, skal liket hans ikke henge på treet natten over. Han skal sannelig begraves samme dag, for den som er hengt, er under Guds forbannelse. La ikke noe som er forbannet av Gud, gjøre landet som Herren har gitt dere, urent.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.