Jeremia 51 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Babel ødelegges

1-3Herren sier: «Jeg sender en ødeleggelse mot Babel og dem som bor i Leb-Kamai. Fienden skal pulverisere Babel på den onde ulykkens dag da fienden skal komme over henne fra alle sider. Landets soldater skal ikke rekke å få spenne buene eller ta på seg brynjene! Spar ikke de unge mennene! Lys hele Babels hær i bann!

4-5Slik skal de falle. I alle gater skal det ligge folk som er drept av fiendenes piler.» For Gud, Hærskarenes Herre, har ikke latt Israel eller Juda bli etterlatt som enker, selv om de var fulle av skyld overfor Israels Hellige Gud.

6-7Flykt ut fra Babels midte, hver og en må redde sitt liv. La dere ikke bli brakt til taushet på grunn av Babels synd, for dette er tiden da Herren skal ta hevn. Babel har vært som et gullbeger i Herrens hånd som har gjort hele jorden beruset slik at folkeslagene har mistet forstanden.

8-10Brått er Babel blitt angrepet og knust. Klag over henne! Hent balsam for sårene hun har fått! Kanskje landet kan bli satt i stand igjen? Nei, det vil ikke kunne skje. Bare forlat henne, og la hver og en av oss dra til sitt eget land! For landet får en rettferdig dom. Herren har latt vår rettferdighet komme fram. Kom og la oss forkynne hva Herren vår Gud vil gjøre i Sion.

11-12Spiss pilene! Samle skjoldene! Herrens plan mot Babel er å ødelegge henne, fordi det er Herrens hevn. Det er hevnen for Hans tempel. Reis banneret mot Babels murer. Gjør vaktholdet sterkt, sett ut vaktmennene, gjør klar dem som ligger i bakhold. For det Herren har tenk ut, det setter Han også i verk. Han har talt mot dem som bor i Babel.

13-16Du som bor ved mange vann og har så mange skatter, skal vite at enden er nær. Nå er grensen for dette landets grådige vinning nådd. Hærskarenes Herre har sverget ved seg selv og sagt: «Jeg skal ganske riktig fylle deg med mennesker. De skal være mange som en gresshoppesverm. De skal komme med gledesrop.» Det er Han som har skapt jorden ved sin kraft. Han grunnfestet verden ved sin visdom, og Han strakk ut himmelen ved sin klokskap. Når Han, Herren, lar sin stemme høres, lyder det som buldrende bølgebrus i himmelen. For Han lar tåkedamp stige opp fra jorden, og Han lager lyn til regnet. Han henter vinden ut fra lagerrommene sine.

17-19Hvert menneske er dum uten kunnskap. Hver gullsmed blir gjort til skamme når han skjærer ut avguder. Det er falske guder uten liv. De er bare tomme. De er latterlige. Slike gullsmeder skal straffes, og de skal gå fortapt. Men Herren er ikke som disse gudene, for det er Han som har skapt alt. Han har også skapt den stammen, Israel, som skal arve Ham. Hærskarenes Herre er Hans navn.

Babel, Herrens hammer

20-23Herren sier: «Babel er som et krigsvåpen, for med deg knuser Jeg folkeslagene, kongeriker, hest og rytter, vogn og kriger, mann og kvinne, gammel og ung. Med deg knuser Jeg den unge mannen og jomfruen. Med deg knuser Jeg hyrden og flokken hans, bonden og hans spann med okser, stattholdere og styresmenn.

24-26Men rett foran øynene på dere skal Jeg gjengjelde Babel og alle dem som bor i Kaldea, for alt det onde de har gjort i Sion. Jeg kommer over deg, du som ødelegger hele jorden. Jeg skal rekke ut hånden Min mot deg og rulle deg ned fra klippene. Du skal bli som et nedbrent fjell og som en ødemark til evig tid», sier Herren.

Babel angripes

27-28Reis banneret i landet, blås i krigshorn blant folkeslagene! La folkeslag samle seg og kall kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas sammen så de samlet kan angripe Babel. Innsett en hærfører til dette angrepet. La hestene angripe som en gresshoppesverm. La folkeslag, stattholderne og alle styresmennene, konger og herskere, ja, hele landet, samle seg om et angrep på Babel.

29-31Da skal Babel skjelve og vri seg i smerte. For Herrens planer skal settes i verk mot Babel. Da skal landet blir lagt øde så ingen kan bo der mer. Babels mektige har sluttet å kjempe, de sitter stille i festningene. De er kraftløse og svake som kvinner. De har brent ned Babels bosteder. Portene er brutt i stykker. Budbærere løper fram og tilbake med beskjeder, slik at de kan melde til Babels konge at byen hans er inntatt fra alle kanter.

32-33Vadestedene er besatt, og områdene ved sivdammene har fienden tent på så de er brent ned. Landets soldater er skrekkslagne. Da sier Hærskarenes Herre, Israels Gud: «Babel blir trampet ned som en treskeplass. Det vil vare ennå en liten stund.»

Herren gjengjelder med straff

34-35Nebukadnesar, Babels konge, har skapt forvirring blant oss, for han har tatt fra oss alt. Som et sjøuhyre han har svelget oss. Han har slukt oss som en delikatesse, for så å spytte oss ut igjen. La dem som bor i Sion, si: «Må den volden som er gjort mot oss, ramme Babel tilbake!» La Jerusalems innbyggere si: «Måtte våre innbyggeres blod hevnes, slik at de som bor i Kaldea, kan rammes!»

36-39Derfor sier Herren dette: «Jeg skal føre Jerusalems sak og ta hevn. Jeg skal tørke ut Babels hav og la landets kilder bli tørre. Babel skal bli til en ruinhaug. Landet skal bli øde som en hule for sjakaler. Det skal ligge der til skrekk og advarsel, og ingen skal ville bo der. Først skal landets innbyggere brøle som unge løver – ja, de skal knurre som løveunger. De skal ose av begjær i sine lyster. De skal feste og bli fulle, men så skal de sovne inn i en evig søvn og ikke våkne mer», sier Herren.

40-44«Jeg skal føre dem ned som lam på vei til å slaktes. Sjesjak vil bli tatt! Sjesjak som er lovprist over hele jorden! Men så er Babel blitt til et skremsel blant folkeslagene! Havet med alle dets buldrende bølger har steget over Babel og dekket landet. Byene er blitt en ødemark, et tørt land og en ørken. Det er blitt et land hvor det ikke bor en eneste mann. Ingen ønsker en gang å reise gjennom dette landet. Jeg skal straffe avguden Bel i Babel, og det han har slukt, skal Jeg få ut av munnen hans. Folkeslagene skal ikke lenger strømme til ham. Ja, Babels mur skal også falle.

45-46Mitt folk, dra ut fra Babel! Enhver må legge på flukt for å redde sin sjel fra Herrens brennende raseri. La ikke hjertet bli grepet av motløshet så dere blir redde av ryktene som når dere. For det ene året skal det komme et rykte, og et annet rykte skal komme året etter. Det kommer til å bli vold i landet. Herskere skal slåss mot hverandre.»

47-48Herren sier videre: «Dere skal se at det skal komme dager da Jeg skal bringe straff over de hedenske gudebildene i Babel. Hele landet skal bli ydmyket. Midt inne i landet skal soldatene hennes bli drept. Da skal himmelen og jorden juble. Ødeleggerne skal ankomme nordfra», sier Herren.

49-50Slik som Babel var årsak til at folk i Israel ble drept, slik skal Babel være årsak til at folk fra hele jorden blir drept. Dere som har sluppet unna og har overlevd: Kom dere av sted! Stå ikke stille! Når dere er kommet til et land langt borte, skal dere fortsatt huske på Herren. Legg også Jerusalem på deres hjerte.

51-56Vi skammet oss og rødmet av flauhet fordi vi hadde latt fremmede kommet inn i helligdommene i Herrens hus. Vi lot oss håne. «Derfor skal det komme dager», sier Herren, «da Jeg skal straffe Babels gudebilder. Over hele landet skal de sårede stønne. Selv om Babel har gjort seg stor og sterk ved å bygge borger rundt landet for å beskytte seg mot fiender, skulle likevel ødeleggerne fra Meg nå fram.» Det skal høres skrik fra Babel. Det er store ødeleggelser i kaldeernes land. For Herren ødelegger Babel. Slik blir landets høye og stolte stemmer brakt til taushet. Stemmene deres skal buldre som havets bølger. Dette skjer fordi ødeleggeren kommer mot Babel. Også landets mektige blir fanget. Buene deres knekkes. For Herren er en gjengjeldelsens Gud, Han skal ganske riktig gjengjelde for deres ugudelighet.

57-58«Babels vise, stattholderne, styresmenn og de andre mektige i landet skal Jeg la bli fulle av det de drikker. De skal sovne inn i en evig søvn og ikke våkne mer», sier Kongen, Hærskarenes Herre. Herren sier videre: «Babels tykke murer skal rives ned til grunnen, og de høye portene skal settes fyr på og brenne opp. Ja, folkene har slitt seg ut forgjeves. Mange er de som forgjeves også slåss mot flammene – de blir slitne og trette.»

Jeremias budskap til Seraja

59-62Profeten Jeremia sa følgende til Seraja, sønn av Neria, sønn av Makseja. Dette ble sagt da han dro sammen med Sidkia, kongen av Juda, til Babel i det fjerde året han var konge. Seraja hadde ansvar for innkvartering. Jeremia hadde skrevet ned i en bok all den onde ulykken som skulle komme over Babel: «Når du, Seraja, kommer fram til Babel, skal du få lest opp alle disse ordene. Dette skal du lese opp: ‘Herre, Du har sagt at Du skal utslette dette stedet, så verken mennesker eller dyr skal bli boende her. Men landet skal ligge øde til evig tid.’

63-64Når du har avsluttet å lese opp fra denne boken, da skal du binde en stein fast på den og kaste den ut i Eufrat. Så skal du si: ‘Slik skal Babel synke og ikke stige opp igjen på grunn av den onde ulykken som Herren skal føre over landet. Folket skal være utmattet.’» Dette var de ordene som Jeremia ga videre.