1-3Jeg sa til meg selv: «Kom nå, jeg vil prøve å finne lykke, så jeg kan se hva som er godt.» Men dette var også tomhet. Jeg sa om latteren: «Det er bare galskap å le!» Hva tjener gleden til? Hva kan den utrette? Jeg prøvde å glede meg selv med vindrikking og samtidig beholde fornuften og la visdommen lede meg, helt til jeg fikk se hva som var godt for menneskene å gjøre mens de lever på jorden.
4-7Jeg satte i gang med store ting. Jeg bygde meg hus og plantet vingårder. Jeg anla hager og fruktplantasjer med alle slags frukttrær, og vanningsanlegg så trærne bar frukt. Jeg kjøpte slaver og slavinner og hadde tjenere som var født i huset mitt. Ja, jeg hadde mer storfe og småfe enn noen andre i Jerusalem før meg.
8-11Jeg samlet meg også sølv, gull og skatter fra kongene i de forskjellige provinsene. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner, og jeg gledet meg over mine mange koner. Slik ble jeg mektig, ja, større enn alle dem som hadde vært før meg i Jerusalem. Også min visdom tok jeg vare på. Jeg unnet meg alt jeg hadde lyst på. Jeg nektet ikke meg selv noen lykke, for jeg gledet meg over alt mitt arbeid. Denne gleden ble min belønning. Jeg tenkte over alt jeg hadde utrettet, men alt er tomhet og jag etter vind; ikke noe under solen har evig verdi.
Slutten for den som er klok og den som ikke er det12-14Jeg ga meg til å betrakte jordisk visdom, dumhet og galskap. For hva kan det mennesket gjøre som kommer etter kongen? Bare det de andre allerede har gjort. Da innså jeg at visdom er bedre enn meningsløshet, som lyset er bedre enn mørket. Den vise har øyne i hodet, men den dumme går i blinde. Som det går med den ene, går det med den andre.
15-16Jeg tenkte med meg selv: «Slik det går med den dumme, går det også med meg! Hva skal jeg da med all min visdom?» Da sa jeg i mitt hjerte: «Dette er også tomhet. Den vise blir ikke husket lenger enn den dumme! For alt det som er nå, vil bare bli glemt i framtiden. Skal ikke den vise dø på samme måte som den dumme?»
17-19Da fikk jeg nok av livet; alt strev under solen er nytteløst og jag etter vind, det ga meg bare sorg. Jeg var lei av alt mitt strev; min etterfølger vil likevel overta all min rikdom. Hvem vet om han er vis eller dum? Likevel skal han ta vare på alle mine eiendeler, alt jeg bygd og skapte med visdom og kunnskap. Dette er også bare forfengelighet og bedrag.
20-23Derfor ble jeg fortvilet over alt mitt strev her på jorden. For om det er et menneske som har strevd med visdom, kunnskap og dyktighet, så må han likevel overgi arven sin til mennesker som ikke har strevd for det. Dette er meningsløst og tomt. For hva har mennesket igjen for alt sitt strev og alt de jager etter under solen? Når dagene er smertefulle, og hans arbeid bare gir sorg, ja, når selv natten ikke gir hvile, da er det meningsløs tomhet.
24-25Er det ikke godt for mennesket at han spiser og drikker og gleder seg over fruktene av sitt strev? Jeg så at dette var velsignelser fra Guds hånd, for hvem kan nyte noe uten at det kommer fra Gud?
26Herren gir visdom, kunnskap og lykke til det mennesket Han synes godt om. Men dem som synder, gir Han slitet med å høste og samle. Det gis til ham som er god i Guds øyne. Dette er også jag etter vind.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
