1Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
Gud har gitt dem en sløvet ånd,
øyne som ikke ser og ører som ikke hører,
helt til denne dag.
9Og David sier:
La deres bord bli en snare og felle,
så de snubler og får sin straff.
10La det bli mørkt for øynene på dem,
så de ikke kan se,
og la deres rygg være bøyd for alltid.
11Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem.
Fra Sion skal redningsmannen komme,
han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob,
27og dette er den pakt jeg vil slutte med dem
når jeg tar bort deres synder.
28På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud – for fedrenes skyld.
29For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
33Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!
34Hvem kjente Herrens tanke,
eller hvem var hans rådgiver?
35Hvem gav ham noe først,
så han skulle få vederlag?
36Fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i evighet! Amen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
